Studentlivet

Livet som student under korona pandemien

Da covid-19 kom til Norge

Student livet ble for mange snudd på hodet da covid-19 kom til Norge. Forelesningssaler ble byttet ut med studenthybler og zoom forelesninger. Da den første pressekonferansen ble holdt satt jeg hjemme, spent på om jeg fortsatt fikk jobbe og ha inntekt, om jeg fikk dra på forelesninger og dra på biblioteket. Ved siden av studiene jobber jeg som frisør, og hjertet sankt i brystet mitt da beskjeden om at alle frisørsalonger måtte stenge på ubestemt tid dukket opp. Selv om dette betydde at jeg kom til å få mer tid til å konsentrere meg om studiene, kom tankene om en usikker bosituasjon og økonomi i veien. Tankene om en usikker fremtid stjal oppmerksomheten fra studiene og skapte en følelse av overveldelse over alt som skulle gjøres og tas hånd om.

Det sosiale

Det sosiale livet forsvant, samtidig som resten av samarbeidspartnere under studiet flyktet hjem til hjemstedene sine. Plutselig ble studiehverdagen en helt annen enn hva jeg ellers har vært vant med. Vanligvis i en normal studie hverdag ville jeg og andre studenter hatt mulighet til å diskutere og snakke mer sammen om de ulike temaene på skolen. Ved å absorbere andres ulike synspunkter på alle de forskjellige temaene, ble hverdagen på en måte mer spennende og ga en fordel for å forstå faget bedre. Å kun ha muligheten til å sitte i en liten leilighet for seg selv med alle fag alene, gjør det mye tøffere å jobbe med fagene, spesielt om man sitter fast. Det er selvfølgelig en mulighet å ringe eller sende meldinger til medstudenter, men det er langt ifra det samme som før. De fleste sitter gjerne i barndomshjemmene sine med foreldre som også har hjemmekontor. Dette vil fort gjøre at det blir mye vanskeligere å få tak i medstudenter for å diskutere og jobbe med temaer sammen. Derimot har jeg vært så heldig og jobbet med disiplin angående å studere hjemme tidligere. Motivasjonen for å komme seg ut av frisøryrket og inn på bachelor var så høy at jeg meldte meg opp på alle eksamener som skulle til for å få studiekompetanse eller ta påbygg som mange kaller det. Med en 100% stilling og 6 eksamener som ventet på meg på godt under 3 måneder måtte selvdisiplinen være høy. Jeg leste ved enhver anledning, på buss, tog, trikk, før og etter jobb og kom meg gjennom. Denne tiden er noe jeg stadig ser tilbake på for å få inspirasjon og huske på at så lenge man har motivasjonen og selvdisiplinen på plass kan man klare nesten hva som helst.

Zoom

Jeg er en av studentene som bor alene denne pandemien. Det har føltes veldig spesielt når jeg egentlig er en person som foretrekker å møte flere mennesker hver dag og spesielt ha muligheten til å diskutere pensum både for å huske bedre og fordi jeg synes temaene vi har er spennende. Dagene går mye på å bevege seg mellom senga, sofaen og pulten i ettromsleiligheten. Motivasjonen for å komme seg opp av senga og holde normale rutiner før en zoom undervisning har vært nærmest ikke-eksisterende. Å skulle bruke tid på å sminke seg og gjøre seg i stad kun for å sitte hjemme foran pc-skjermen er ikke veldig motiverende. Det føles som en stor unødvendighet å skulle bruke masse tid på hverdagsrutiner uten noen spesiell grunn. Derfor er det ekstremt for gjort å ende opp med å bare la pc-en ligge ved siden av sengen for så bare å slå den på når vekkeklokken ringer og det er tid for undervisning. Selv om man de fleste forstår at dette ikke er en gunstig studiesituasjon er det vanskelig å endre på spesielt når nattesøvnen er ikke-eksisterende.  

Jobb og studie

Jeg er har likevel vært utrolig heldig som har hatt muligheten til å jobbe mesteparten av tiden og har en sosial jobb. Det å kunne være sosial med flere forskjellige mennesker gir meg energi og motivasjon til å jobbe mer med skolen. En dag på jobb med masse sosial aktivitet og ulike synspunkter på hvordan verden er i dag, er det som gir meg motivasjon for å jobbe hardere. Dette gir meg motivasjon til å ta frem pc-en og jobbe så fort jeg kommer hjem, selv om dette gjerne er 20.00 på kvelden. Det beste med situasjonen som er nå er fleksibiliteten med skolen. Det å ha mulighet til å jobbe litt når som helst. Samtidig som man kan være nesten hvor som helst så lenge du har med deg pc-en din.

Ulike synspunkter

Det mest spennene med jobben min som frisør for øyeblikket er alle de ulike synspunktene på situasjonen om covid-19. Nesten alle sitter med en form for hjemmekontor eller hjemme studier. Selv har jeg møtt på mange lærere som forteller om en frustrerende situasjon fordi de sitter og foreleser for en skjerm hjemme uten respons fra elevene. Samtidig som mange studenter er like frustrerte over forelesningene fordi mange føler det ikke er gunstig av mange ulike grunner. Noen av grunnene kommer av at vi ikke slår på kameraet. Ingen ser hva vi som studenter gjør, det er ingen som får med seg om studentene følger med eller ikke. Mange setter bare på forelesningene og sover videre, rydder leiligheten, lager mat eller andre ting. Dette legger ikke grunn for en bra undervisning. samtidig som mange forteller at de finner det utrolig ubehagelig å skulle ha kameraet sitt påslått. Jeg tror det kommer mye av at det er uvant. Det er noe fleste av oss har gjort lite av tidligere. Det er noe som krever trening, spesielt når det er så mange andre elever som følger med.  Mange sitter og uroer seg for hvordan de ser ut og tenker at alle ser på dem. Det jeg har lært etter mange timer på treningssenter er at de aller fleste kun fokuserer på seg selv.

Selv om denne perioden vil bli husket som slitsom og utfordrende, tror jeg vi alle har lært mye underveis, både om å motivere seg selv, å gjennomføre noe selv om det oppstår utfordringer, og at vi alle sammen har blitt veldig gode på å bruke elektroniske hjelpemidler.

10 kommentarer

Legg igjen en kommentar til Emma Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *