Kunstig intelligens

Kunstig intelligens

Etter andre forelesning i faget har vi fått i oppgave å skrive om kunstig intelligens fra forelesningen. Arne Krokan var foreleser denne dagen. Han forteller om mange ulike måter kunstig intelligens kan brukes.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens går ut på ulike systemer som er bygget opp for å kunne utføre handlinger. Dette kan være digitale eller fysiske handlinger som baseres på behandling og tolkning av data. Dette er oftest data som lærer av seg selv uten et menneske til å konstant programmere. Et eksempel på dette kan være de elektriske bussene som kjører av seg selv. Om du var noe ute i Oslo denne sommeren eller lest avisen har du nok fått med deg de små selvkjørende bussene. Disse kjører rundt uten sjåfør og er programmert til en viss rute. De kjører rundt samme ruten og er programmert til å stoppe om det kommer mennesker, biler eller andre gjenstander i veien. Dette er en form for kunstig intelligens. Kunstig intelligens blir spesielt utviklet innen ulike typer gjenkjenninger, som for eksempel bilde- og talegjenkjenning.

Maskinlæring

Maskinlæring innenfor kunstig intelligens går ut på datasystemer som lærer. Et sånt system er bygget på den måten at det skal lære mens det jobber. Det er altså ikke lagt inn i programmeringen fra før, men maskinen skal lære selv ved prøving og feiling.

Kunstig intelligens i det daglige

Vi møter på kunstig intelligens ved flere anledninger i det dagligdagse. For eksempel er det mange bedrifter som har skaffet seg chatbotter. Disse er laget på kunstig intelligens og skapt for å kunne svare på spørsmålene kundene kommer med. Kunstig intelligens er noe som stadig er under utvikling. Selv om utviklingen innen dette feltet har kommet ekstremt langt så kommer alle de etiske spørsmålene i veien. For eksempel som Arne forklarte i forelesningen så har Apple denne ansiktsgjenkjenningen når du låser opp mobilen. Denne kan brukes til å se hvilke følelser brukeren med mobilen sitter med. Nettopp fordi den kunstige intelligensen er utviklet for å kunne se forskjell på de ulike følelsene fra hvordan de ulike musklene i ansiktet brukes. Så kommer de etiske spørsmålene. Når de sitter på all denne informasjonen, blir det da Apple sin jobb å gjøre noe med saken om brukeren har vært deprimert flere dager på rad eller i verste fall er suicidal.  Hva skulle eventuelt Apple gjort?

Gratis arkivbilde med abstrakt, bevegelse, design

Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

Helsetjeneste

De siste årene har det blitt utviklet algoritmer som kan se forskjell på syke og friske føflekker. Selv om ikke dette nødvendigvis vil erstatte leger som ser på det kan det påvirke treffsikkerheten på avgjørelsene som blir tatt. Selv om en lege er utdannet i mange år for å bli lege kan også disse gjøre feil nettopp fordi vi er mennesker. Det er menneskelig å gjøre noen feil og det kan derfor være en god ide og å litt ekstra hjelp med avgjørelsene fra data som er lært opp til å se forskjellen. Det har også blitt jobbet med og utviklet data som kan se på røntgenbilder og fastslå om pasienten har lungebetennelse. Dette kan være svært vanskelig for å se fra et menneskelig perspektiv. Derfor vil det være svært effektivt å bruke denne typen data. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man unngå at mange mennesker blir svært syke eller i verste fall dør av lungebetennelse ved å oppdage dette tidlig.

Artikkel

For denne ukens bloggoppgave skal jeg finne en artikkel om temaet og forklare litt om denne. Jeg har valgt meg ut en artikkel som heter «kunstig intelligens, smart eller skremmende?». Denne artikkelen handler om kunstig intelligens, at dataen kan lære av egne erfaringer samtidig som den kan lære å løse ulike komplekse problemstillinger i ulike miljøer. Ved bruk av kunstig intelligens kan man gjøre jobben for mange enklere og mer treffsikker. Som de skriver i artikkelen kan dette brukes i for eksempel den offentlige sektoren for å lettere oppdage svindel, feil og forutse behov samtidig tilpasse prosesser. Det kan derimot oppstå utfordringer med kunstig intelligens. Dette kan være hvis det er visse skjevheter eller små feil kan dette forplante seg videre. Dette kan i flere tilfeller være vanskelig å oppdage. Ved bruk av kunstig intelligens istedenfor mennesker med høyere utdanning, hva er da sikkerhets kravet. Trenger de en form for autorisasjon, hvem har da ansvaret?

Ved mye bruk av kunstig intelligens og digitalisering kan dette både gi mange fordeler samtidig som det kan skade mange. All informasjonen disse dataene samler opp kan være svert nyttig, men samtidig ekstremt skadelig avhengig av hvilke personer som ender opp med å sitte med informasjonen.

Referanser:

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

https://www.krokan.com/arne/

https://snl.no/kunstig_intelligens

4 kommentarer

  • Fredrikke Linnea Eriksson

    Bra jobbet!
    Jeg synes du har skrevet et veldig bra innlegg, men masse spennende kunnskap og informasjon fra forelesing, og egne refleksjoner.
    Veldig fint med både bildene dine og underoverskrifter. LIte tips her, på feks «daglidagse» kunne du muligen skrevet » Kunstig inteligens i det dagelidagse» slik at leseren lettere forstår hva de skal lese under. Men du velger selvsagt selv hva du mener passer best i din egen tekst.
    Det er tydelig at du synes dette er interessant fordi du har fått med deg veldig mye spennede, der jeg deler mange av synspunktene dine.
    Gleder meg til å lese mer:)

  • Eve T.

    Dette var interessant å lese. Jeg synes du gjør en god jobb med å skrive dine synspunkter og dine meninger om de forskjellige temaer. Stå på og jeg gleder meg til å lese mer. P.S. Veldig kjekt å se at innleggene dine har fonter og synlige avsnitter.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *