Etter forelesning 13. januar får vi i oppgave å skrive om kunstig intelligens og dens sosiale konsekvenser. Kunstig intelligens og algoritmer som påvirker hva vi blir eksponert for kan være en av de sosiale konsekvensene. Utover dette kan utviklingen av jobbene til ulike yrkesgrupper påvirkes av kunstig intelligens. Dette kan for eksempel være sjåfører. Hva skjer hvis utviklingen går for fort?
SoMe
Ved bruk av algoritmer i sosiale medier kan det oppstå ulike former for diskriminering. Nettopp ved at algoritmene bestemmer hvilke innhold du får se på sosiale medier. Disse algoritmene blir i hovedsak brukt til å tilpasse reklamer, musikk og serier til hver enkelt person. For eksempel om man har klikket seg inn på en serie tidligere så tilpasser algoritmene hvilke andre filmer og serier du får opp senere. Et annet eksempel er om brukeren har sett på klær på nett, da vil antageligvis klærne dukke opp på reklamer overalt i etterkant for å påvirke brukeren til å kjøpe. Derimot som artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» skriver er LinkedIn et eksempel der diskriminering har dukket opp. Her har det ved flere anledninger påvirket når brukeren skal søke på kvinnenavn. Som de skriver i artikkelen har det skjedd ved at brukeren har skulle skrive Andrea, der Linkedin spør om du egentlig mente Andreas. Om brukeren da trykker på navnet Andreas vil dette navnet rykke høyere opp i søkeresultatene.

Jobbintervjuer
Ved bruk av algoritmer kan man risikere ulike plan av diskriminering. Dette kan gå på diskriminering av kjønn, etnisk opprinnelse med mer. Et eksempel på diskriminering som ble lagt frem i artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» er jobbintervjuer. Ved bruk av kunstig intelligens til å filtrere alle jobbsøknadene som kommer inn vil dataen basere filtreringen på tidligere beslutninger som har blitt tatt. Det som da kan skje er at dataen blir trent opp til å diskriminere ut ifra ulike bakgrunner, for eksempel etnisitet, kjønn og mer. Som det står i artikkelen, så trenger ikke dataene inneholde informasjon om kjønn eller etnisitet for å diskriminere på dette, men likevel konkludere med denne informasjonen ut ifra adresse eller navn.
Er jobbene våre utsatt?
Mange ulike arbeidsoppgaver er allerede blitt overtatt av maskiner, for eksempel egenbetjente kasser i matbutikken. Flere rutinepregede arbeidsoppgaver har allerede blitt automatiserte. Dette har gjort at flere arbeidsoppgaver har blitt mer varierte og ofte mer kreative. For eksempel hvis du ser på Coop sin Facebook side om flere selvbetjente kasser skriver de under i kommentarfeltet at de ansatte ikke mister jobben og at de ikke har færre ansatte fordi de har gått over til selvbetjente kasser, derimot har de ansatte mer tid til å jobbe i butikken, fylle på varer med mer. Selv om folk ikke nødvendigvis blir arbeidsløse av digitaliseringen så skjer utviklingen så ekstremt fort. Dette kan føre til at mange møter på flere utfordringer i løpe av arbeidslivet. Derimot kan kunstig intelligens muligens ta over ulike jobber som sjåfør i fremtiden.
Som sagt tidligere er det mange som er redde for jobbene sine. Nå som vi allerede har disse selvkjørende bilene. Kan det da skje at vi etter hvert får selvkjørende fly eller båter? Vil man fortsatt trenge en som delvis kjører. Det som er spennende å følge med på da er om jobben til sjåføren blir lettere og mindre krevende, eller som sjåføren faktisk kun mister jobben og vi ikke trenger flere piloter, sjåfører eller kapteiner. Vi ser jo allerede at noen busser kjører uten sjåfør relativt fint selv om det fortsatt krever litt jobb for at det skal bli optimalt. Etter å ha tenkt litt på dette med selvkjørende transportmidler vil jeg ikke nødvendigvis tro at det tar helt over med det første, spesielt ikke i Oslo. Det er altfor mye som skjer, for mange som går over veien uten å se seg for, for mange uoppmerksomme stressende mennesker og personbiler. Etter hva jeg selv så i sommer av de selvkjørende bussene ville ikke de klart seg spesielt bra nettopp fordi de hadde måtte stoppe konstant fordi det er hindringer i veiene overalt. Hvor gode hadde disse vært på å flytte seg unna ved eventuelle utrykningsbiler som stadig kjører rundt med blålys i Oslo sine gater. Derimot lenger ut på landet vil jeg tro det ville vært fullt mulig å gjennomføre i relativ nær fremtid. Det er færre hindringer og oftere rettere veier.

Hva skjer hvis digitaliseringen skjer for fort?
Dersom utviklingen av kunstig intelligens går for raskt og tar over ulike jobber i for hurtig tempo vil dette by på problemer. Selv om kunstig intelligens kan bli svært nyttig og gjøre jobben for mange enklere er risikoen for at det tar over ulike jobber der. Det som skjer er at ulike yrkesgrupper blir nødt til å omskolere seg. Dersom utviklingen skjer for raskt vil ikke disse rekke å omskolere seg noe som kan resultere i mange mennesker som står uten jobb. Mange utdanninger har tidligere vært svært smale og rettet mot spesifikke yrker noe som gjør det vanskelig å bytte jobb om noe skulle skje. Når den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne må vi belage oss på at man antageligvis ikke lenger kommer til å ha samme jobb resten av livet. Dette gjør at det kan være viktigere enn noensinne å ha bredere utdanning som kan brukes til flere ulike yrker på sikt.
Kunstig intelligens har både sine positive og negative sider. Det positive sidene handler om effektivisering av ulike rutinebaserte arbeidsoppgaver, mer nøyaktighet for eksempel ved oppdagelse av føflekkreft. Derimot kan det på lang sikt gå utover noen jobber som kan resultere i at mange må omskolere seg om utviklingen skjer for raskt. Alt i alt tenker jeg at kunstig intelligens kan være svært lønnsomt, derimot kan det være skummelt om det havner i feil hender.
Referanser:
https://course.elementsofai.com/no/6/2
Hei Synne 🙂
Kjempe flott innlegg!
Her har du tatt for deg masse interessante temaer innenfor AI.
Veldig interessant at du nevner diskriminerng av forskjellige årsaker ettersom spesielt chatboten Tay, ble lagt ned på bakgrunn av blant annet dette. Det hadde også vært interessant om du hadde inkludert i innlegget.
Samtidig synes jeg du har vist til veldig mange gode eksempler og solide refleksjoner rundt konsekvensene av utviklingen av AI.
Ellers er det også fint om du forholder deg til Chicago manualen når du kildehenviser.
Bra jobbet, fortsett sånn 🙂