For denne uken har vi fått i oppgave å skrive om teknologi og dens utvikling og konsekvenser. Jeg tar for meg utviklingen i produsering av varer i forhold til transport, transportens utvikling og konsekvensene dette har for oss. Samtidig som jeg tar et dypdykk i artikkelen Audi har skrevet om kunstig intelligens og førerløse biler. Samtidig tar jeg for meg artikkelen til Tekna om selvkjørende biler og mennesker sammen. Ved effektivisering av ulike prosesser, risikerer vi da å ha for lite jobber? Vil inntektsforskjeller øke? Forandrer behovene våre seg samtidig som utviklingen skjer?

Audi – fra visjon til virkelighet

Vi nærmer oss stadig visjonen om en virkelighet basert på førerløse biler og mindre ulykker. Selv for bare få år siden var dette helt utenkelig at var en mulighet. Utviklingen skjer med raske steg og vi nærmer oss mer og mer. Audi har allerede kommet med en funksjon på visse av bilene sine at den kan kjøre selv om hastigheten er under 60 km/t, ved veier det er fysiske skiller, eller at bilen kan parkere selv.

Typiske repeterende oppgaver er i ferd med å forsvinne når kunstig intelligens blir mer utbredt. Som de skriver i artikkelen vil ikke bare kjøringen vår bli enklere. Det vil etter hvert utvikles et system som gjør at bilen selv bestiller service når det trengs. Ved en førerløs bil vil man heller ikke ikke trenge å følge med på veien, men kun sitte å nyte turen eller drive med andre ting. Det blir skrevet at vi kun er i startfasen i utviklingen av kunstig intelligens men at utviklingen skjer raskt. Yann LeCunn ledende computerekspert innen kunstig intelligens påstår at utviklingen allerede innen ti år vil ha kommet så langt at kunstig intelligens vil gjøre livene våre enklere, tryggere og generelt bedre. Kunstig intelligens har evnen til å lære etter erfaringer og fornuft. Dette gjør at maskinene vil kunne forutse hva som kan skje. Det blir også skrevet om at man kan utvikle ulike systemer innen kunstig intelligens og la dem lære av hverandre.

Markedsføring av selvkjørende biler i Norge

Selv om det blir skrivet mest om de positive sidene ved kunstig intelligens og biler på siden deres skriver de også kort om utfordringene som kommer med. Derimot skriver de ikke hvilke utfordringer som kommer. Audi skriver at selv om utviklingen skjer raskt trenger vi ikke bekymre oss over at førerløse biler kommer til å ta fullstendig over ennå. Derimot reklamerer de med at bilene vil kunne ta seg av kø kjøring, parkering, spesielt lukeparkering osv.

Jeg mener at Audi er lure på måten de skriver om dette nettopp fordi mange nordmenn er treige på å tilpasse seg nye ting og utvikling. Jeg kom i snakk med en kunde av meg i frisør salongen angående nettopp dette. Hun syns utviklingen gikk altfor raskt og at hun sleit veldig med å holde seg oppdatert. Ved at det hele tiden kommer ut nye til resulterer dette at mange ikke klarer å henge med og til slutt gir litt opp og heller holder seg til det de er vandt med selv om utviklingen rundt skjer. Jeg har også møtt på kunder som syns utviklingen er skummel og ikke stoler på dette og er svært skeptiske og andre som syns dette er dødskult og bare venter på at det skal skje mer. De som liker utviklingen av det digitale er også ofte de som holder seg mest oppdatert på alt. Nettopp derfor syns jeg artikkelen deres var veldig fin, jeg tenker de treffer mange ulike kundegrupper i Norge med denne artikkelen. De viser at de holder seg oppdaterte på hva som skjer i den teknologiske utviklingen, samtidig som de roer ned eventuelle skeptiske mennesker med at utviklingen vil skje gradvis så det skal være mulig å holde seg oppdatert.

De reklamerer med at det vil være færre ting å forholde seg til, for eksempel at bilen allerede kan være skrudd på og varm før man trenger å gå ut å sette seg i bilen. Det fine med denne funksjonen i Norge på vinterhalvåret vil være at man slipper å skrape ruter, kaldt ratt og dører som sitter fast. I Norge er det kaldt mesteparten av året noe som jgør det lønnsomt å reklamere med dette da det er noe de fleste i Norge kjenner på og ser på som en problemstilling.

Transportens utvikling

Fra tidligere av hadde vi ikke biler. Da var det hester som dro rundt på vogner og mennesker i gatene som transport. I senere år ble bilen oppfunnet, og gatene ble byttet ut av hest til bil. Allerede her skjer det et yrkesskifte. Plutselig kunne ikke folk lenger kjøre andre rundt i hest og vogn, men måtte omstille seg til å kjøre bil. Selv om mange klarte å omstille seg ble det nok en del arbeidsløshet rett rundt skiftet nettopp fordi såpas mange kjøpte bil for å kjøre selv. Bil ble et produkt mange skaffer seg for å komme seg rundt. Når derimot venter vi på revolusjonen om selvkjørende biler. Det er mange som jobber med å utvikle nettopp dette så det blir spennende å se hvor fort det skjer. Spørsmålet er bare hva blir konsekvensene av å bytte om til selvkjørende biler? Som Arne Krokan nevner så vil antageligvis bil som produkt bli byttet ut med bil som tjeneste.

Hvis vi ikke lenger kjører bilene våre selv, hva vil poenget med bil være? Å komme seg enkelt rundt? Ja, hvis vi etter hvert får selvstyrte biler vil vi antageligvis også kunne bestille en bil til å komme utenfor døra vår før vi skal på jobb like enkelt om ikke enklere enn å ha egen bil. Da er bilen ferdig oppvarmet, ikke vil vi trenge å skrape ruta på morgenen i det kalde vinterhalvåret her i Norge. Det blir færre biler og mer miljøvennlig. Ønsket om færre biler og færre parkeringsplasser i Oslo vil bli enklere å gjennomføre. Ved å heller ha selvkjørende biler enn å skulle ha egen bil slipper vi at biler blir ødelagte av å stå for lenge uten å bli brukt. Energibehovet og utslippet kan reduseres betraktelig. Hvis teknologien på de selvkjørende bilene blir god nok vil vi kunne unngå ekstremt mange ulykker, ingen fyllekjøringer eller råkjøring. Vis vi tenker videre på ulike former for selvkjørende biler så har vi lastebilene, det er utrolig hvor mange lastebiler som konstant kjører inn og ut med varer i Norge. Hva skjer om disse etter hvert blir selvkjørende? De positive sidene ved dette vil være at selskapene kan redusere kostnadene med + – 50%. Dette er kostnadene som går på lønn, pauser og andre ting.

Fjerner kunstig intelligens behovet vårt for å eie bil?

Hva er risikoen om vi velger å ta i bruk disse selvkjørende bilene. Jo nettopp at mange taxi sjåfører og lastebilsjåfører mister jobbene sine. Vi vil ikke lenger ha bruk for mennesker til å gjøre jobben når det er tryggere og mer effektivt å bruke teknologien. Derimot kan det skumle med selvkjørende taxier være utrygge situasjoner på kveldene og ingen er der. Ved en selvkjørende taxi er det ingen andre som er tilgjengelig til å si ifra hvis noe ikke er greit eller ringe politiet hvis det skjer noe. Løsningene på denne kan være overvåking og eventuelle lett tilgjengelige knapper man kan trykke på for å tilkalle politiet. Derimot så spørs det om denne typen videoovervåkning er lov, og om knappen for å tilkalle politiet ville blitt misbrukt av fulle folk for gøy. Igjen ville misbruk av denne knappen mulig ført til bøter som igjen gjør at færre ville misbrukt den.

Ting å være skeptisk til med selvkjørende biler og taxier kan være om teknologien er god nok, det kan skje feil med all teknologi. Vil det bli laget gode nok sjekker på at bremser og alt er i orden når det ikke er noe menneske der til å følge med på ulike typer lyder, dårlige bremser etc.

Hvem har ansvaret?

Selvkjørende biler kommer. Selv om det ikke har kommet for fult, så er forskningen og utviklingen i full gang. Mange skriver om visjonen om mindre ulykker ved selvkjørende biler. Risikoen for bilulykker vil fortsatt eksistere, det kan skje mye feil på veien. det kan skje tekniske feil, eller at det dukker opp situasjoner som bilen ikke har lært seg å takle ennå og mer. Hvem er det sa som har ansvaret for ulykken? Er det eieren av bilen, personen som sitter i bilen eller bilprodusenten. Hva skjer ved en eventuell ulykke. Fyllekjøring, uoppmerksom kjøring og folk som sovner vil ikke lenger være et problem ved førerløse biler. Nå som utviklingen skjer raskt, men gradvis vil vi antageligvis ha en blanding av førerløse biler og biler kjørt av mennesker. Hvem har ansvaret for ulykker når dette skjer? Hvordan vil dette fungere i praksis? Tekna skriver om en hendelse i Arizona der en kvinne ble påkjørt av en autonom Uber-bil. Dette skjedde da hun krysset veien der det ikke var fotgjengeroverfelt nettopp fordi bilen ikke var programmert til å få med seg at mennesker kunne krysse veien utenom fotgjengerfelt. Uber ble altså ikke dømt for ulykken. Tekna skriver at ulykker oftest skjer i samspill med andre biler som ikke er automatiserte. For eksempel har du selvkjørende taxier i San Fransisco. Ulykkene her har for det meste gått ut på andre biler med sjåfører har kjørt inn i taxiene bakfra. Heldigvis har ikke dette ført til noen alvorlige ulykker ennå.

Måten vi produserer på endres

Det blir stadig utviklet løsninger for at prosesser skal effektiviseres. Noen eksempler på dette er at teknologien erstatter de som sitter i kassa på matbutikken. Her har vi blant annet Coop Extra Bogstadveien som kun har selvbetjeningskasser. Utover dette har Amazon kommet med et nytt konsept, her kan du gå inn i butikken og plukke deg ut de varene du ønsker og gå ut igjen kun ved hjelp av sensorer, kameraer og en app. Under legger jeg fokuset på Zume Pizza sitt konsept om pizzalevering fra bil istedenfor en fysisk resturant.

Zume Pizza har kommet opp med et nytt og banebrytende konsept. Konseptet deres går ut på at kundene deres bestiller pizza gjennom appen. Utover dette lager de pizzaen med roboter i bilen samtidig som de kjører pizzaen ut til kundene. Dette gjør at prosessen er mye mer effektiv samtidig som dette er svært lønnsomt. Hvis vi for eksempel sammenlikner denne typen levering med en tradisjonell restaurant som Arne gjorde i forelesningen så ser vi store kostnadsbesparelser. Ved en tradisjonell restaurant trenger du både et lokale, spiseplasser, kjøkken, utstyr samtidig som du trenger mange ansatte til å gjøre de ulike jobbene. Her trengs både ansatte til både servering og til å lage maten. Derimot ved konseptet til Zume Pizza vil man kun trenge en ansatt, en bil og utstyr til å få laget pizzaen. Dette konsepter gjør det også mer fleksibelt å få levert mat. Her kan bilen kjøre rundt nesten hvor som helst for å få levert mat. Derimot vil beliggenheten for en restaurant har stor betydning nettopp fordi kundene på komme til dem og ikke omvendt. Disse vil også lettere kunne informere om når maten er ferdig og når de er i nærheten gjennom appen sin.

Hva er konsekvensene av denne typen utvikling, spesielt her i Norge. Selv om det er mange positive sider ved teknologiske utviklingen, kommer ikke dette uten konsekvenser. Ved denne typen utvikling vil behovet for ansatte synke betraktelig. Hva skjer da med de ansatte. Blir det færre jobber å ta av. Antageligvis vil de bli færre jobber man ikke trenger utdanning i. Selv om det er mange som utdanner seg til å bli servitør er dette et fag du kan jobbe med uten utdannelse i de fleste tilfeller. Mange studenter i Norge jobber som servitører ved siden av jobben nettopp fordi disse har sene arbeidstider som passer bra ved siden av studiene.  Fjerning av yrker som ikke krever utdannelse kan det resultere i at flere tar høyere utdanning for å kunne få jobb. Utover dette er risikoen at forskjellene i samfunnet vil øke mer. Forskjellene i Norge har allerede begynt å øke, hva skjer hvis dette forsetter. Ved færre tilgengelige jobber vil det gjøre det vanskeligere å være student nettopp fordi det kan være vanskelig å få tak i en jobb man kan ha ved siden av studiene, eller i verste fall risikere å ikke kunne utdanne seg fordi man ikke har råd. Selv om det er en mulighet for at dette skjer betyr det ikke nødvendigvis at det skjer. som oftest ved utvikling og jobber som forsvinner dukker det opp nye jobber og yrker og vi vet ikke nødvendigvis hvilke disse er ennå.

Sosiale konsekvenser i Norge

De fleste i Norge er allerede relativt innadvendte. Vi sitter gjerne godt fra hverandre på trikken og snakker ikke til fremmede. Så kom covid-19 og gjorde det ennå verre. Folk går nesten ikke ut av husene sine i utgangspunktet og mange blir nok mer innadvendte av situasjonen. Så kommer den fjerne revolusjon og kunstig intelligens har kommet for å bli. Den utvikles stadig og det kommer mer og mer som skal gjøre det enklere for oss. Dette innebærer at vi ikke lenger trenger å snakke med de i butikken, vi trenger ikke snakke med noen servitør på restauranten. Selvkjørende biler vil kanskje gjøre at vi ikke lenger trenger busser, trikker og t-baner, vi trenger kun sette oss i en bil som kommer utenfor huset. Hva gjør dette med oss? Hvor lite sosiale vil vi til slutt bli? Kommer vi kun til å sitte hjemme i våre egne leiligheter på internettet? Risikoen kan jo i aller verste fall bli at folk til slutt glemmer hvordan man kommuniserer med hverandre.

Alt i alt tror jeg utviklingen av kunstig intelligens blir veldig spennende. Hvor fort vil det gå og vi klare å tilpasse oss raskt nok i forhold til hvor raskt teknologien endrer seg. Planeten generelt kan ha veldig godt av utviklingen av selvkjørende biler og minske antall biler og utslipp. Derimot kan all teknologien føre med seg mer miljøutslipp og mindre sosial aktivitet avhengig av hva som blir skapt.

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://mashable.com/2018/04/25/zume-pizza-robot-delivery-trucks/

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://www.audi.no/no/web/no/magasin/innovasjon/artificial-intelligence.html

https://www.tekna.no/kurs/innhold/hva-skjer-pa-veiene-nar-selvkjorende-biler-skal-samarbeide-med-mennesker/