• Kunstig intelligens,  Sosiale medier,  Studieteknikk

    Mitt første møte med OKR

    Vi er over på tredje modul i faget digital markedsføring, og har startet med tema E-varehandel med foreleser Karl Phillip. Første oppgaven vi har fått er å skrive et blogginnlegg hvor vi kan velge mellom følgende temaer: sammendrag for ledelsen eller styringssettet OKR. Etter å lest gjennom oppgaven skjønte jeg raskt at det var styringssettet OKR jeg ønsket å fokusere på. Grunnen til dette er at dette er et tema jeg aldri har hørt om før, noe som gjorde meg svært nysgjerrig på å lære mer. Blogginnlegget kommer til å ta for seg mitt første møte med OKR, hva OKR er, samt hvorfor bruke OKR.

    •  Mitt møte med styringssettet OKR
    • Hva er OKR
    • Hvordan bruke OKR fra en student sitt perspektiv
    • Hvorfor bruke OKR?
    • Ulemper ved bruk av OKR
    • Konklusjon
    bildet er hentet fra: Medium

    Mitt møte med styringssettet OKR

    Hvorfor skal bedriften velge å bruke OKR og hvorfor er det lønnsom og kan det brukes eller i livet? OKR var ikke umiddelbart et tema jeg forsto meg spesielt mye på, men etter grundig undersøkelse gikk det opp et lys for meg. OKR kan brukes til så mangt og er en stor motivasjonsfaktor både for å øke målene sine og gjennomføre dem. Etter å ha hørt podkast There Be Giants (S:5 E:15 SHould OKRs be part of the school curriculum?) med Karl Phillip og Nia Magnussen fikk jeg en større forståelse for hvorfor dette er en strategi som lønner seg å bruke. Mange legger vekt på å kun komme seg gjennom studiene og få relativt gode karakterer til gode karakterer. Ved å kun ha dette som mål er det mange som glemmer å legge fokuset på å faktisk lære og utvikle seg selv samtidig som de bare jobber for å komme seg gjennom. Man kan fort glemme hvorfor man studerer, og målene med gode karakterer blir ikke lenger til den store motivasjonen, men eller en relativt enkel måte å komme seg gjennom. Ved å bruke OKR legger du vekt på ønskelig å oppnåelse samtidig som hvordan oppnå resultatet.  

    Hva er OKR

    OKR er et styringssystem for å få gjennomført gode ideer på en effektiv og motiverende måte. Styringssystemet er bygget opp av Objective og key results. Objective står for hva en ønsker å oppnå om det er et mål eller en ide man ønsker å strekke seg mot. Key results derimot handler om veien dit. Dette handler om veien mot målet eller fremgangsmåten for å nå ønsket mål. Ved bruk at denne formen for styringssett bidrar man i en bedrift til økt transparens samtidig som det styrker gjennomføringen av målet til bedriften.

    OKR forklart

    Hvordan bruke OKR fra en student sitt perspektiv

    Objektive: Jobbe mot å få en A i eksamen om E-vare handel i Karl Phillip sin modul samtidig jobbe mot å lære mest mulig og ta til meg mest mulig kunnskap som jeg kan bruke videre i arbeidslivet.

    Key Result 1: publisere minst 2 kvalitets blogginnlegg hver uke

    Key Result 2: Delta på alle forelesninger samt gjøre ekstra reaserch før og etter timen

    Key Result 3: Jobbe minimum 2-3 timer med fagstoff hver dag utenom forelesning

    Key Result 4: bli ferdig med alle sertifiseringer innen rimelig tid

    Hvorfor bruke OKR?

    Ved å fysisk sette opp både mål og veien frem til målet vil det skape en enklere måte å måle at resultatene enn ved manglende strategi. Samtidig vil det ha OKR visuelt foran seg gi riktigere fokus, og prioriteringer for å kunne gjennomføre ideene eller målet. les mer her

    OKR i studenttilværelsen

    Som student vil bruken av OKR gi et helt annet fokus enn man ellers tidligere kanskje har hatt. Det er ekstremt miste riktig fokus og heller kun ønsker å få gode karakterer og gjennomføre semesteret, spesielt i en tid som denne med pandemi. Under pandemien er motivasjonen for mange forvunnet og det vil være ekstra vanskelig å gjennomføre på best mulig måte. Vi har ikke lenger tilgang til å møte opp på skolen i vanlige forelesninger og ser ikke lenger noe til medelever utenom over en skjerm. Under en sånn tilstand vil det være ekstra viktig å finne motivasjon til å gjøre det bra og dette er jeg optimistisk til at OKR kan bidra med.

    OKR i en jobbsituasjon

    I en jobb situasjon vil det være lønnsomt nettopp fordi de viktigste målene i bedriften blir mer lagt vekt på og kommer mer i fokus. Samtidig som det vil være enklere for alle ansatte å få med seg hva bedriftens strategi og mål er. Med en sånn strategi vil hele bedriften hvite både hvilke mål bedriften strekker seg etter og hvordan de skal jobbe for å nå målene. I en bedrift som bruker OKR vil disse fordelene både gjøre det mer motiverende for de ansatte å jobbe ,ot målene, samtidig vil alle være fult klar over hvor man skal, hva som skal til samt det vil være enklere å holde oversikt over hvordan alle ligger i forhold til målene.

    Ulemper ved bruk av OKR

    Selv om det finne utallige med gode grunner til å innføre OKR både som student og i arbeidslivet kan det komme med noen ulemper som alt annet. Ved bruk av OKR kan du risikere å lage for mange objevtive og key results. Ved å ha produsert for mange objectives vil det være både vanskelig og kanskje umulig å skulle vite hva man skal fokusere på. Hvilke objective som er viktigst, hva skal bli ferdig først etc. For mange objectives vil føles rotete, uoversiktlig og vanskelig å følge opp. Derimot for mange key results vil gjøre veien til objective uoversiklig og vanskelig å følge. Det vil være vanskeligere å gjennomføre og holde seg til veien til objectivet da det blir for mye å forholde seg til. En god huskeregel er å holde seg til 3-4 key results per objective som Karl Størmer nevner i videoen der han forklarer OKR.

    Utover dette kan det være ulemper hvis key results’ene man har satt opp ikke er målbare noe som gjør det vanskelig å følge med på en eventuell fremgang. Hvis man mister muligheten til å måle fremgangen mister man også en motivasjonsfaktor. Ved å konstant måle fremgangen på jobben som blir gjort vil det bidra til å skape mer motivasjon.

    En annen ulempe med OKR kan være at man har satt for høye forventinger til objectivet. med for høye forventinger kan det være umotiverende for mange, da det vil være for utfordrende å nå målet. Når det er for utfordrende å nå målet er det mange som gir opp lenge før man rekker å starte. Dette kan jeg kjenne meg igjen i frisøryrket. Hovedkontoret hadde satt samme mål og provisjonsgrense for alle salongene i kjeden selv om beliggenhet og priser varierte betraktelig. For en av salongene med liten pågang ikke hadde noen mulighet til å nå målet uansett hvor mye man jobbet for det noe som gjorde det utrolig umotiverende for de som jobbet der. Mens salongene som hadde relativt god pågang men lå mer midt i mellom hadde noe å strekke seg etter som ga dem motivasjon. Derimot salongene med masse pågang nådde målet enkelt noe som kunne bli mindre motiverende for dem. Derfor kan man også ha satt for lave forventinger til målet noe som vil bli for enkelt. Hvis det er for enkelt å gjennomføre vil dette også oppfattes som demotiverende nettopp fordi man ikke har noe å strekke seg etter som Nina og Karl Phillip snakker om i Podcasten.

    Konklusjon

    Min konklusjon etter å ha lest meg mer opp på OKR er at det for mange kan være svært lønnsomt. Ikke bare i jobbsituasjon, men også som student og ellers i livet om man har et mål man ønsker å strekke seg etter. Jeg gleder meg til å få testet det ut i praksis og se hva jeg føler om det etter en måneds tid.

    Referanser:

    https://www.therebegiants.com/podcast/

  • Kunstig intelligens,  L'Oreal

    Skjønnhetsbransjen og barrierer for bærekraftig utvikling

    For dette blogginnlegget tar jeg for meg de fem ulike barrierene for bærekraftig utvikling. Under skal jeg forklare hva de ulike barrierene går ut på samt hvilke av barrierene som er mest relevante for Lôreal som bedrift.

    1. Barriere: Oppleves lang borte

    Første barriere handler om at vi føler oss distansert fra for eksempel klimaendringer. Det blir for fjernt for de fleste av oss at vi ikke klarer helt å forholde oss til det. Mange vil distansere seg nettopp fordi mange av problemene ikke omhandler oss selv (Les her). Problemene blir for fjerne til at vi klarer å forstå omfanget av det.

    2. Barriere: Lei av dommedagsvarsler

    Vi blir lei av en konstant påminnelse om alt som omhandler tap. Ved en kontinuerlig påminnelse på alt som er på vei til katastrofe og allerede er blir vi immune av hjelpeløshet. Mangel på løsninger gjør at følelsen av hjelpeløshet vokser som igjen resulterer i at vi distanserer oss fra tema (Les her).

    3. Barriere: Konflikt mellom hva vi vet, og hva vi gjør

    Mange av oss gjør ting vi vet går utover den globale oppvarming i dag. Vanligvis vil vi kjenne på et ubehag når vi gjør ting vi vet er galt. For å slippe å kjenne på følelsene av at vi gjør noe reduserer vi gjerne betydningen av vår kunnskap om klima. Utover dette kan vi også begynne å tvile på kunnskapen vi har om klima for å rettferdiggjøre det vi gjør (Les her).

    4. Barriere: Fornektelse

    Ved så store verdensproblemer som klimakrisen er det enklere for mange å fornekte fakta. Uansett hvor mye fakta vi står med vil fornektelsen uansett finne sted. Fornektelse har altså ikke noe med mangel på kunnskap, derimot er det mer en selvforsvars mekanisme for å unngå de ubehagelige sannhetene (Les her).

    5. Barriere: Vår identitet

    Den siste barrieren går ut på vår identitet. Vi oppsøker gjerne informasjon som kan være bekreftende i forhold til våre allerede eksisterende verdier. Derimot har vi gjerne en tendens til å styre unna informasjon som kan virke utfordrerne på våre eksisterende verdier. Kunnskap som utfordrer våre verdier, truer vår identitet noe som kan resultere i at det krever mye mer for at vi skal ta til oss denne informasjonen (Les her).  

    Gratis arkivbilde med aktivist, anke, bevegelse
    Bilde av Markus Spiske fra Pexels

    Løsninger

    For å kunne bryte disse barrierene trenger vi en løsning. Derfor har Stoknes kommet opp med fem ulike løsninger.

    1. Løsning: Sosiale nettverk

    Sosiale nettverk er noe de fleste av oss bruker i dag, dette påvirker oss allerede i stor grad. Vi ønsker generelt gjerne å oppføre oss og gjøre som flertallet av mennesker gjør. Dette blir lettere tilgjengelig gjennom sosiale medier da vi ser hvordan folk fra hele verden legger ut, ikke nødvendigvis bare de i nærmeste omkrets. Bruk av sosiale nettverk vil være med på å lettere kunne påvirke flere mennesker i riktig retning (Les her).

    2. Løsning: Bruke positive rammer

    En konstant påminnelse om hvor forferdelig verden står til, samt kostnader og alle katastrofer viker vi gjerne raskt unna. Derfor vil det være mer effektivt å heller jobbe frem de positive effektene som kommer som følge av riktig fokus samt at vi tar klima på alvor. Ved å heller adressere muligheter og løsninger vil det være lettere å få med flere på en bedre tankegang (Les her).

    3. Løsning: Enkle handlinger

    For mange vil spørsmålet om klima bli så stort og omfattende at vi ikke vet hva vi skal gjøre. Ofte hører man om de som lever mest ekstremt for en bedre klode noe som de fleste av oss hadde slitt med å sette seg inn i. Derimot vil det være bedre å fokusere på enkle handlinger vi kan gjøre i hverdagen. Enkle og gode valg vil gjøre det lettere tilgjengelig og lettere for alle å ta en del i. derfor vil det igjen være større sjanse for at flere gjør dette (Les her).

    4. Løsning: Historiefortelling

    For å endre fokuset for folket vil positive historier om ulike løsninger som kan lykkes. Vi må legge fokuset på en visjon og fortelling som gir oss håp om et grønnere samfunn samt byer som vil gi en større mulighet for natur enn det er i dag. Det er viktig å legge fokuset på det positivet enn å konstant fortelle om alle de forferdelige tingene som skjer i verden (Les her).

    5. Løsning: Nye indikatorer og signaler

    Ved å legge fokuset på indikatorer som gir oss mål på de ulike tiltakene vi selv kan gjøre noe med, samt signaler som måler hva vi kan gjøre noe med. Dette resulterer i at vi lettere kan måle hvordan mennesker og bedrifter bidrar. Det er viktig å fokusere mer på hva vi kan gjøre som enkeltmennesker, bedrifter og land.

    Gratis arkivbilde med anlegg, bærekraft, frø
    Bilde av Akil Mazumder fra Pexels

    Skjønnhetsbransjen og deres barrierer

    Distanse

    Lôreal er en stor aktør innen skjønnhetsbransjen. Virksomheten gjør en rekke tiltak for en bærekraftig utvikling. Ved å minske distansen vi føler vil bruk av sosiale medier kunne bidra stort. Verden vil automatisk føles mindre samtidig som vi generelt har en tendens til å bli påvirket hva andre gjør. Ved å fremme seg selv som en bærekraftig bedrift vil det også bli enklere å påvirke andre bedrifter til å følge etter i samme retning samt få enkeltpersoner til å heller velge deres produkter fremfor en virksomhet som ikke støtter bærekraft. Samtidig som vi ser at flere gjør en forskjell som gjør at flere forhåpentligvis følger etter. Utover dette er det viktig å kunne påvirke til at færre distanserer seg fra kima krisen. Det som virksomheten vil kunne fokusere mer på er å fremme lokale tiltak. Dette vil automatisk gjøre at vi ikke lenger distanserer oss like mye fra problemene som eksisterer.

    Positive rammer

    Måten virksomheten skriver om tiltakene de gjør for å sikre en mer bærekraftig verden gir en følelse av håp for fremtiden. Selv om mange av disse tiltakene virker langt unna for oss, vil måten de forteller oss om tiltakene og resultatene av disse gi oss mer positivitet til det bærekraftige istedenfor å legge fokus på det negative.

    Fornektelse

    For å bidra til å unngå fornektelse av verdensproblemene skriver Lôreal masse artikler om de positive utfallene av tiltakene de har bidratt med. Ved å handle hos dem vil man kunne bidra til at de har mer penger å bruke på å fokusere på en mer bærekraftig verden. De skriver også om planene de har for å halvere klimautslippene sine innen 2030 (Les her).

    Referanser:

    Per Espen Stoknes: What we think about when we try not to think about global warming: the new psychology of climate action. Chelsea Green Publishing, 2015

    https://www.loreal.com/en/commitments-and-responsibilities/for-the-planet/fighting-climate-change/

  • Kunstig intelligens,  Sosiale medier

    Er Lôreal bærekraftig?

    I dag skal jeg ta for meg virksomheten Lôreal og hvorvidt man får inntrykk av hvor mye bærekraft er integrert i virksomheten. Lôreal gjør mange ulike tiltak for en mer bærekraftig utvikling. Derfor velger jeg å avgrense til noen av de jeg mener er mest sentrale. Jeg skal også ta for meg hva jeg tenker om Lôreal på lang sikt innen den bærekraftige utvikling.

    Bærekraftig

    Når du først går inn på nettsiden til Lôreal møter du svært godt utarbeidet nettside som du får et sterkt inntrykk av profesjonalitet. Det er mange ulike artikler på siden som møter deg så fort du har klikket deg inn. Ettersom Lôreal er en stor virksomhet innen skjønnhetsbransjen kan man diskutere hvorvidt de er bærekraftige. Hvis vi starter med å ta et innblikk i det miljøvennlige ved bærekraftig utvikling er det mange faktorer som spiller inn.  Virksomheten eier en stor mengde merker og produserer alt fra billigmerker til dyre merker, samt de midt imellom.

    Hva gjøres?

    Når du klikker deg inn på nettiden til Lôreal får du opp deres forpliktelser på side menyen. Allerede her får man et godt inntrykk av at Lôreal jobber for å bli en mer bærekraftig bedrift. På siden får du opp forpliktelsene deres som omhandler planeten, folket, produktene deres og fondet. Under planeten kommer det opp en rekke ulike artikler om hva de gjør i form av bekjempelse av klimaendringer. Her har de informasjon om ulike måter de ønsker å bekjempe klimaendringer på samtidig som de ønsker å redusere klimautslippene sine med hele 50% innen 2030 (les mer her). Videre har de en hel del ulike artikler man kan trykke seg inn på som går ut på ulike ting de har gjort samt ting de ønsker å oppnå.

    Menneskerettigheter

    Under kategorien folket har de også en hel del flere kategorier, en av disse omhandler respekt for menneskerettigheter. I 2017 vedtok Lôreal en global menneskerettighetspolitikk i tråd med FN sine standarder. I 2020 vedtok Lôreal en menneskerettighetspolitikk for deres ansatte fordi de mener at det er viktig å sette standarder innenifra virksomheten. Samtidig har Lôreal inngått ulike partnerskap med flere virksomheter som jobber med menneskerettighet. Utover dette har de mange ulike artikler man kan trygge seg inn på som beskriver mange andre ulike temaer på hva de gjør og støtter for å øke menneskerettigheter. Dette er blant annet om støtte av LGBTQIA samfunnet i form av rettigheter og likestilling på arbeidsplassen (les mer her).

    Gratis arkivbilde med afrikansk-amerikansk kvinne, åker, ansikt
    Bilde av Sora Shimazaki fra Pexels

    YSL Beauty

    Utover dette jobber de for å øke bevisstheten rundt partnervold og at misbruk ikke er kjærlighet. YSL Beauty jobber for å øke bevissthet. Dette vil gjøre det lettere å kunne oppdage det tidligere samt lettere å søke hjelp. Loreal har ulike mål med for eksempel å ha utdannet 2 millioner mennesker innen temaet innen 2030. samt Utdanne og opplyse sine ansatte og være med på å finansiere mer forsikring på temaet (les mer her).

    Dyretesting

    I tillegg har Lôreal kontinuerlig jobbet mot fjerning av dyretesting og tester ikke noen av produktene eller ingrediensene sine på dyr. Lôreal produserer derimot heller en kjemisk fremstilt hud som de tester produktene og ingrediensene sine på. Selv om Lôreal i seg selv ikke tester på dyr så finnes det land som fortsatt ønsker å gjøre dette og tester produktene til Lôreal på dyr. Derimot ar de lenge jobbet for å finne alternative produkter disse landene godtar. Nå har for eksempel også Kina godtatt å slutte med testing på dyr på flere ulike skjønnhetsprodukter (les mer her).

    Hvordan oppfatter jeg Lôreal?

    Disse ulike temaene Lôreal jobber mot kommer godt med i skjønnhetsbransjen. For å ta et eksempel så er jobben deres med menneskerettigheter uhyre viktig. Her skriver de også at ved skjønnhet for alle som de står for kommer også menneskerettigheter for alle med.  Det at de har inngått en menneskerettighetspolitikk i tråd med FN gjør at de oppfattes som en seriøs bedrift som jobber for likheter og menneskerett for alle. Samtidig jobber de mot økt bevissthet rundt partnervold. Dette mener jeg er en av de bransjene der det kan lønne seg rett og slett da flesteparten av de som opplever dette er kvinner selv om det er menn som også opplever dette. Skjønnhetsbransjen er en bransje de aller fleste kvinner er svært opptatte av og vil derfor ha lettere for å nå ut til flere med denne kunnskapen.

    Videre er dyretesting for eksempel har vært et svært omdiskutert tema. Dette er noe flere engasjerer seg for og ønsker å gjøre noe med.  Ved at en så stor bransje kommer frem med å finne løsninger så det skal bli enklere å slutte med testing på dyr setter dem i godt lys samtidig som det er større sjanse for at flere følger etter. Derimot settes de i dårligere lys ved at de velger å selge produktene sine til for eksempel Kina som fortsatt velger å teste på dyr på mange av produktene. Ved å gjøre dette vil de fortsatt bli ansett som en bedrift som tester på dyr noe som resulterer i et dårligere rykte for dem om folk ikke er opplyste nok.

    Fremtiden til Lôreal

    Ettersom Loreal er en såpas stor bedrift lønner det seg for dem og for planeten at de holder fokus på en mer bærekraftig hverdag for alle. Etter å ha lest på nettsiden deres får jeg et inntrykk av at de kontinuerlig jobber mot en bærekraftig utvikling. De ser ut til å konstant ha fremtidsplaner samtidig som de alltid er oppdaterte på hvilke punkter som er viktige for samfunnet.

    Referanser:

    https://inside-our-products.loreal.com/our-approach/our-alternative-methods-animal-testing

    https://www.loreal.com/en/commitments-and-responsibilities/for-the-planet/fighting-climate-change/

    https://www.loreal.com/en/commitments-and-responsibilities/for-the-people/respecting-human-rights/

    https://www.loreal.com/en/articles/brands/ysl-abuse-is-not-love/

  • Kunstig intelligens,  L'Oreal,  Uncategorized

    FNs bærekraftmål og skjønnhetsbransjen

    Lôreal

    I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg bedriften Lôreal, hvilken type bransje de er og hva jeg mener er mest relevant for bransjen å legge fokuset sitt på.

    Hva er FN sine bærekraftmål?

    FN har produsert en felles plan for å stoppe klimaendringer bekjempe ulikhet og utrydde fattigdom. Planen er å klare dette innen 2030. FN har skapt 17 hovedmål og 169 delmål som skal jobbes mot. For å kunne nå målene er dette utviklet for å være felles for alle land, sivilsamfunn og næringsliv.

    Måten målene ble utviklet på var gjennom å at flere land gikk sammen og mange millioner mennesker fikk muligheten til å få frem sin mening i en felles spørreundersøkelse. Mellom år 2000 og 2015 ble det lagt vekt på å få fremgang på både helse og utdanning. Derimot har det blitt kritikk på det faktum at fattigdom kun ble adressert i denne perioden. Det ble gjort for lite med årsakene til fattigdom, klimaendringer og ulikhet i under disse årene.

    Lôreal

    Lôreal er en stor bedrift som selger mer eller mindre alt av skjønnhetsprodukter. De selger frisør produkter til frisører som farge, vannstoff, bleking, produkter og mye mer. Utover dette eier også Lôreal mange skjønnhetsmerker som er ment som salg ut til enkeltpersoner og personlig bruk. Mange av disse skjønnhetsproduktene blir solgt bedrifter som Kicks, Vita og til og med matbutikken avhengig av hvilke produkter det er snakk om. Lôreal er utbredt over store deler av verden og selger til mange flere detaljister enn nevnt over.  Lôreal vedtok en menneskerettighetspolitikk i tråd med FN sine bærekraftmål i 2017. Les mer om dette her.

    Share & Care

    For å bidra til FN sine bærekraftmål har Loreal blant annet startet et program i 2013 for de ansatte som kalles Share & Care. Etter å ha startet denne ordningen bidrar Lôreal til anstendig arbeid samtidig som de bidrar til økonomisk vekst. Denne ordningen er blant annet for å sikre de ansatte foreldrepermisjon og opprettholde menneskerettigheter. Målet med dette programmet er å opprette en beskyttelse for de ansatte over hele verden. De ønsker å skape et respektfullt arbeidsmiljø. Dette gjør de også for kunne møte de ansatte sine forventninger. Share & Care er basert på fire punkter, disse punktene er fysisk og psykisk helse økonomisk beskyttelse, arbeids/livsbalanse og arbeidsmiljø. Ved god fysisk og mental helse vil også de ansatte automatisk gjøre en bedre jobb. Lôreal sin betydning av økonomisk beskyttelse går ut på ulike former for forsikringer og sosiale ytelser som gir trygghet for de ansatte.  De jobber også for å gi de ansatte en balanse mellom jobb og fritid, samtidig som de ønsker p tilby en jobb hvor de ansatte kan jobbe på nye kreative måter og gjenoppfinne seg selv. Les mer Her og Her

    Gratis arkivbilde med antrekk, attraktiv, forlokkende
    Bilde av 4TH FINGERSTUDIOS fra Pexels

    Liv på land

    For en så stor bransje som skjønnhetsbransjen vil det være helt sentralt å ha fokus på liv på land? Jeg mener at en bransje som dette har masse ansvar. Spesielt på fronten om dyretesting. For en så stor skjønnhetsbedrift vil det være helt sentralt å vise til en mer bærekraftig måte å produsere produkter på uten at dyr skal lide for det. Les mer om Lôreal og dyretesting her.

    God helse

    Når såpas store bedrifter velger å drive i land med mindre tilgang på helsetjenester mener jeg at det er spesielt viktig at bedriften bidrar spesielt da for sine ansatte. At de kan tilby ulike former for helseforsikringer og mer. Samtidig er det viktig å tenke på hva denne typen bransje produserer. De lager produkter vi har i håret, på huden i ansiktet og kroppen og mer. Med disse typene produkter er det uhyrlig viktig å lage trygge produkter som ikke skader oss på lang sikt. Samtidig er det viktig å fremme produkter som hygiene produkter, solkrem og mer for å beskytte oss noe Lôreal allerede gjør. Lôreal jobber hardt for en bedre helse spesielt for frisørene som jobber. Som frisør står man og jobber med gassende kjemikalier du puster inn hele dagen. Det er sterk kjemi som jobbes med. Dette jobber Lôreal hele tiden med å utvikle. De kom etter hvert med en hårfarge som heter Inoa som er oljebasert og derfor ikke gasser opp på samme måte som de mer m\vanlige hårfargene som er baserte på ammoniakk og andre sterke midler. Dette har vært med på å bedre helsen til mange allerede her. Det å slippe gassen som trenger se inn i luftveier og svir i øynene er helt fantastisk selv om det burde vært en selvfølge i 2021. Lôreal har selvfølgelig også kommet med mye mer de siste årene innen hårfarge og blir kontinuerlig bedre å jobbe med. Les mer om Lôreal sine Human Rights her.

    Likestilling mellom kjønn

    Ved fokus på at alle mennesker kan bruke sminke, ikke kun kvinner vil de være med på å sette fokuset på likestilling mellom menn og kvinner. En typisk skjønnhetsbransje har muligheten til å kunne fremme likestilling basert på å gi like gode jobber og like godt betalte jobber til både kvinner og menn. Ved å la være å diskriminere basert på kjønn og gi like muligheter for alle vil de være med på å forebygge diskriminering og fremme likestilling.

    Gratis arkivbilde med alvorlig, ansikt, ansiktshår
    Bilde av Jaysen Scott fra Pexels

    Skjønnhetsbransjen er en stor bransje som påvirker mange ulike mennesker. Det er derfor ekstra viktig at det blir lagt fokus på en bærekraftig utvikling. Dette gjør Lôreal mye av allerede og setter et godt eksempel for bransjen.

    Referanser:

    https://www.loreal.com/-/media/project/loreal/brand-sites/corp/master/lcorp/documents-media/publications/commitments/l-oreal-human-rights-policy.pdf

    https://www.loreal.com/-/media/project/loreal/brand-sites/corp/master/lcorp/documents-media/publications/commitments/employee-human-right-policy.pdf

    https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

    http://ceciliestaude.no/

    https://www.loreal.com/-/media/project/loreal/brand-sites/corp/master/lcorp/documents-media/publications/sbwa/2017-progress-report.pdf

    https://www.loreal-finance.com/en/annual-report-2017/commitments

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Digital utvikling, spennende eller skremmende

    I dag skal jeg ta for meg ulike felt vi har lært i første del av kurset digital markedsføring. jeg kommer også til å dele mine synspunkt og meninger om hva som kommer til å skje fremover.

    Denne måneden har jeg hat del 1. av kurset digital markedsføring hos Høyskolen Kristiania. Vi har gått gjennom en god del ulike temaer som går på digital økonomi og forretningsmodeller. Kunstig intelligens har vært et stort tema innenfor dette kurset. Selvkjørende biler, føflekk scaning, 3D print og algoritmer er bare noe av det. Personlig syns jeg utviklingen og måten det skjer på har vært det mest spennende å sette seg inn i. Hvem kommer til å miste jobbene sine. Hva er konsekvensen av utviklingen vår? Konsekvensene av den ekstremt raske fremgangen i teknologien kan være så mange. Et av problemene kan være at mennesker er for treige til å omstille seg den nye teknologien så det rett og slett går for fort for oss. Risikoen kan være massiv arbeidsledighet om folk ikke rekker å omskolere seg. Samtidig vil problemer som vanlige sjåfører og selvkjørende biler bli en reel utfordring å få til å samsvare på veiene sammen. Som jeg har skrevet tidligere i bloggen har selvkjørende biler i San Francisco kjørt sammen med vanlige personbiler. Det største problemet her har vært at personbiler kjører inn i de selvkjørende bilene bakfra. Selvkjørende biler vil generelt by på færre ulykker grunnet mindre teksting bak rattet, fyllekjøring og andre menneskelige feil.

    Gratis arkivbilde med arbeidsområde, arbeidsplass, bord
    Bilde av Kaboompics .com fra Pexels

    Selv om mange jobber mulig forsvinner vil det antageligvis komme en del nye jobber. For eksempel kunstig intelligens lærer. Nettopp fordi kunstig intelligens jobber, feiler og prøver for å lære. Videre har vi kryptovaluta og blokkjeder som ser ut til å bli mer og mer i vinden. Da dette er desentralisert og det ikke lenger er banker, myndighet etc som overvåker dette vil det antageligvis bli mer populært. I disse tider, spesielt under corona har jeg inntrykk av at det stadig er færre som har tillitt til staten. Uavhengig av tillitt vil jeg tro blokkjeder er noe som har kommet for å bli. Det blir lettere å ha tilgang på dokumenter samtidig som det blir vanskeligere for andre og hacke. Verden er stadig i utvikling og jeg mener det vil være viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer. kryptovaluta er noe som stadig blir mer brukt i andre land og kommer til å bli mer utbredt i Norge etter hvert.

    Algoritmer er noe som stadig blir snakket om, men hva er det egentlig og hva er det godt for? Jeg har skrevet tidligere blogginnlegg som går nærmere inn på dette. Anbefalingsalgoritmer går ut på å spesialtilpasse innholdet du får av reklame og andre ting som dukker opp i feeden din som for eksempel på Instagram. Så kommer spørsmålet om hvor lurt dette er. Hva skjer om vi får mindre av visse ting og mister masse informasjon når det for eksempel kommer til politikk? Kroppspresset øker da de fleste kun får opp retusjerte, opererte kropper. Politiske holdninger blir ekstreme da man plutselig kun får matet den ene typen kunnskap på overalt.

    Jeg tenker utviklingen i dag er utrolig spennende, og det kommer til å skje masse positivt fremover. Derimot tenker jeg det er utrolig viktig at folk kjenner til utviklingen og hva som skjer. Det vil bli viktigere enn noen gang og holde seg oppdatert.  Vi trenger å få med oss hvilke jobber som er i ferd med å forsvinne eller utvikle seg. vi trenger å vite om algoritmene for å kunne oppsøke mer informasjon enn kun det som blir servert oss.

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Blokkjeder og Kryptovaluta. Fordel for kriminelle eller en enklere hverdag?

    I dette innlegge skal jeg skrive litt om hva kryptovaluta og blokkjeder her. Samtidig skal jeg skrive litt om hva det kan brukes til og hva risikoen kan være. Vil det øke kriminaliteten eller vil det være en fordel for folk flest?

    Kryptovaluta

    Kryptovaluta forklart på en enkel måte er penger uten en tredjepart. Det handler rett og slett om å ha muligheten til å betale til hverandre uten at en bank, myndighet eller nasjon trenger å være innblandet. Kort forklart er det digitale kontanter(Mike Winnet,2019)

    blokkjede

    En blokkjede består av blokker som inneholder informasjon. Det starter med en startblokk som kun har sin kodet informasjon og kode informasjon om neste blokk. Videre har de andre blokkene kodene fra forrige blokk, seg selv og neste blokk og skaper en blokkjede. Kodene for hver blokk er som et fingeravtrykk og er unikt for hver blokk.  Et eksempel er Bitcoin. Her har hver blokk informasjon om avsender, mottaker og pengebeløp. Disse er videre linket til hverandre og skaper et system som gjør at man ikke kan bruke de samme pengene flere ganger. I utgangspunktet er konseptet skapt så det ikke skal være mulig å tracke hvem som sender hva til hvem. Altså en måte å bruke penger digitalt uten å bli overvåket. (Simply Explained2017)

    Gratis arkivbilde med aksjer, bitcoin, blockchain teknologi
    Bilde av Karolina Grabowska fra Pexels

    Blokkjeder er en mer permanent og sikker måte å lagre informasjon på. Grunnen til dette er fordi om noen prøver å endre innholdet til den forrige blokken vil dette raskt oppdages da regnestykket ikke går opp. Selve innholdet i blokkene er kryptert og usynlig for andre, derimot er selve transaksjonene synlig for alle. Blokkjeder blir u utgangspunktet brukt til å utveksling av ulike ting som verdier, forpliktelser og data uten å trenge å bruke et mellomledd som for eksempel banken. Andre positive egenskaper med dette er at det kan bli brukt som gode løsninger for offentlige registre, finansielle tjenester og helsedata. Det som derimot ikke er like bra med denne formen for transaksjoner er at det er lettere å skjule ulovlige handlinger(Lovett,2018).

    Fordeler med blokkjede

    Ved transaksjoner, vareleveringer kan blokkjeder være effektive å bruke ved å dele dette med alle involverte aktører. Dermed vil åpenheten øke og det vil kunne bli enklere å forflytte produkter og varer. Et annet eksempel for om man har gjennomgått en transaksjon som har blitt godkjent vil ikke dette kunne endres eller tukles med ved bruk av blokkjeder. Dette vil kunne være bra å bruke ved for ulike dokumenter som attester, fagbrev, svennebrev, vitnemål og attester. Ifølge Diwala vil dette enklere kunne brukes for at flykninger skal kunne vise sin identitet og komme lettere i arbeid.

    Enklere å være kriminell

    I blokkjeder har man mulighet til å opptre anonymt. Dermed vil dette kunne resultere i ulike former for kriminelle handlinger. Dette kan for eksempel være betaling av kriminell virksomhet som for eksempel narkotika langing. Utover dette kan det være katteunderdragelse og hvitvasking.  Selv om det vil være mulig for politiet å kunne gjenkjenne mønsteret som ligger åpent i bokkjedene, vil det fortsatt være vanskelig til umulig og finne ut hvem det kommer fra(Lovett,2018).

    Gratis arkivbilde med app, bil, display
    Bilde av D’Vaughn Bell fra Pexels

    Det finnes mange fordeler og ulemper knyttet til tema. Ved å ha muligheten til å betale med samme valuta overalt vil dette gjøre det enklere å reise rundt, men det forutser at alle land tar dette i bruk. Blir det lettere på være kriminell om man kan sende penger rundt uten en tredjepart. Jeg tenker at kriminalitet alltid kommer til å eksistere uavhengig av hvordan ting rundt fungerer. Tidligere har det blitt brukt kontanter for betalinger av kriminelle handlinger. Kontanter er på vei til å forsvinne, men om blokkjeder og kryptovaluta har kommet for å bli vil dette kun bli en digital form for kontanter. Mulig det vil være enklere enn det re nå nettopp fordi det er enklere å oppdage kriminelle handlinger hvis noen bruker store mengder kontanter i en butikk eller setter dette i banken. Dette vil åpenlyst forsvinne om blokkjeder blir tatt mer i bruk om det ikke allerede er det?

    Har vi tillit til landet vårt?

    Norge er et land hvor vi har høy tillitt til hverandre og til offentlig sektor. Derfor vil ikke behovet for befolkningen i Norge være like høyt for å bruke det som det er i andre land.  Personlig har dette vært noe jeg har tenkt mye på i det siste. Tillitten har alltid vært høy, men igjen etter pandemien startet har både jeg andre mennesker mistet litt troen på den offentlige sektor. Det kommer stadig mer ut i media om feil som blir gjort. De siste årene har også forskjellene mellom folk økt noe som også er med på å svekke tillitten og gjøre folk mer sinna. Samtidig som det er såpas mye frem og tilbake med alt. Jeg vil tro at hvis vi fortsetter i denne retningen vil vi få mindre tillitt og dette vil kanskje bli en større mulighet. Nå som forskjellene også blir større vil jeg også tro at flere ender opp med å velge alternative og mindre lovlige jobber og hvis vi innfører blokkjeder vil dette blir mye enklere. Igjen så vil det være ulike mer positive måter vi kunne prøvd ut blokkjeder på her i Norge. For eksempel kunne vi startet med å bruke dette i helsesektoren. Dette kan bruke dette i helsesektoren vil det være mer mulig for befolkningen å gi ulike aktører tilgang til helseopplysninger på en trygg måte. Ved bruk ab blokkjeder til dette vil pasientene enkelt selv ha muligheten til å kontrollere hvilke mennesker og eller aktører de ønsker å dele sin helsedata med.  Utover dette kan vi bruke dette til mer jobb relatert. Eksempel vil det være en ide å prøve ut blokkjeder i forhold til dokumenter som førerkort, vitnemål, svennebrev, fagbrev, eierskap med mer.  Ved å bruke blokkjeder på dette vil hver enkelt person få mer kontroll over sin informasjon og hvordan den brukes og eventuelt hvem den deles med(Lovett,2018).

    Gratis arkivbilde med anonym, ansiktsløs, app
    Bilde av Sora Shimazaki fra Pexels

    Mange bruker i dag autoritære regime som for eksempel google og stoler blindt på dette. Her er det noen på toppen som har kontroll over alt alle gjør og kan spore det meste. Ved å ta i bruk blokkjeder vil overmannen bli fjernet og man blir da ikke lenger overvåket. Blokkjeder et et desentralisert nettverk altså at det ikke sitter noen på toppen og styrer og overvåker. I forelesning kom Arne med et eksempel ved bruk av blokkjeder ved boligsalg. Da vil ikke lenger meglere være nyttig og man får muligheten til å selge og kjøpe samtidig istedenfor at det skal ta uker eller måneder. Dette gjør at man kan unngå å sitte på to hus samtidig eller uten noen ting. Han forklarte også at hvis du hadde pusset opp noe i dette huset kunne du legge ved kvittering på dette og hvor mye det har kostet. Siste året har det kommet en metode hvor du kan sette hode på en person på videoer av andre og få det til å se helt ekte ut. For et menneskelig øye vil vi ikke klare å se at det er feil. Derfor kommer blokkjeder godt inn her. Med de unike kodene sine vil de kunne finne ut om det er riktig video eller om den er manipulert. Blokkjeder kan med andre ord hindre manipulert innhold på internett. Blokkjeder er ikke selv internett, men kan brukes sammen med internett. Blokkjeder kan være med på å hindre svindel og ved land med lav tillitt vi dette antageligvis vokse mer frem med årene (Krokan)

    Min konklusjon angående tema er at jeg tenker det er viktig at vi i Norge følger etter i den teknologiske utvikling. Det kommer fordeler og ulemper med all digitalisering og dermed vil jeg mene det er viktig å følge med og heller være med på å forbedre og videreutvikle enn å la det ta helt over uten å være forberedt.

    Referanser:

    Lesedato: 29.01.2021. Lovett Hilde, «Blokkjeder -på tide å ta grep?», 2018

    https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

    https://www.krokan.com/arne/

    How does a blockchain work, Simply Explaind, 2017

    Crypto for dummies, Mike Winnet, 2019

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Gjør internett oss dummere?

    Ekkokammer og filterbobler

    I dette blogginnlegget tar jeg for meg de politiske og etiske utfordringene med filterbobler og ekkokammer. Er dette en risiko for utviklingen eller gjør det kun internettet enklere for oss å orientere oss på.

    Filterbobler.

    Filterbobler er hva internettet skjuler fra deg. Ved å konstant få personalisert innhold kan dette risikere at internett skjuler informasjon. Nettopp fordi de konstant jobber for å tilpasse artikler og reklame rettet mot deg. Om du velger å søke mye på samme form for politiske meninger og artikler vil det også komme mer av dette opp i søkemotoren din enn noe annet. Derfor vil dette skjule andre politiske holdninger og argumenter fra deg. (Krokan, 2019)

    Ekkokammer

    Ekkokammer har ikke fått en spesifikk definisjon ifølge forskersonen.no. Ekkokammer er i motsetning til Filterbobler hva du får av repetert innhold rettet mot deg på internettet. Dette går ut på at informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket grunnet den repeterte kommunikasjon. (Forskersonen.no)

    Politiske holdninger

    Både ekkogrammer og filterbobler påvirker våres politiske holdninger og hva vi snakker om. Internett har påvirket i den retning at flere mennesker med ikke vitenskapelig tilnærming kan finne andre mennesker med samme holdninger lettere. Det kan bli foreslått grupper med samme holdning, flere blogger, artikler og mer i samme retning og forskningsartikler og data vil forsvinne i mengden. Dette kan bidra med å forsterke disse holdningene og skyve vekk viktig informasjon. For eksempel de som er imot vaksinering. Her kan det bli skrevet masse, både innlegg, artikler og mer av mennesker som tar sterk motstand til vaksinering uten noen form for forsking til å bevise dette.  

    Algoritmer begrenser informasjon

    Internett har et hav av informasjon, det finnes så mye på internettet at du aldri i livet hadde klart å lese deg gjennom absolutt alt. Her vil da algoritmene som tilpasser informasjonen til deg gjøre det lettere å få den informasjonen du er på utkikk etter. Derimot er det ikke like positivt at det skapes filterbobler og ekkokamre. Dette skjer ved at du kun får en type informasjon og reklame rettet mot deg samtidig som annen informasjon forsvinner og blir skjult fra seg. Dette baseres på tidligere søkehistorikk. Klikk atferd. Hvilke type pc du bruker og lokasjonen din. Algoritmene begrenser det du får opp og begrenser oss til de samme ideene og samme temaene. For eksempel får du kun dine politiske holdninger og ikke nødvendigvis andres synspunkter og annen politikk. Dette gjør det vanskeligere å skulle reflektere over hva man faktisk er enig i og forsterker gjerne meningene dine rettet til for eksempel dette partiet. Ved å ende opp i en såkalt filterboble vil det være ekstremt mange ting vi ikke får med oss. Den største forskjellen på før og nå er at før tok man kanskje et bevisst valg om å kun lese den ene avisen med de holdningene man selv hadde. Nå derimot får man ikke ta valget selv. Vi vet ikke nødvendigvis at valget blir tatt for oss engang. Ved å havne inn i en filterboble vil vi ikke lenger få ny informasjon om denne ikke passer til «vår profil». Dette begrenser oss fra å lære noe nytt og reflektere mer. (Pariser,2018)

    Gratis arkivbilde med arbeid, arbeide, bord
    Bilde av Junior Teixeira fra Pexels

    Algoritmene blir basert på vår tidligere aktivitet, men denne trenger ikke være noen spesiell god presentasjon av oss som mennesker. For eksempel sier Greenwood at han gjerne ser på ulike erfaringer med ulike telefoner, men alltid kjøper IPhone uansett. Dette gjør det unødvendig å få opp reklame på andre telefoner, men det er jo akkurat dette som vil skje på grunn av algoritmene. Det som kan være det skumle nå om dagen er at de fleste kun er på sosiale medier og ikke nødvendigvis klikker seg inn for å faktisk lese nyhetene. Dette gjør at informasjonen vi får blir ekstremt begrenset. (Greenwood,2019)

    Gjør algoritmene på sosiale medier oss mer diskriminerende?

    Algoritmene som brukes i mediaplattformer er i all hovedsak skapt for å tjene mer penger. For eksempel kan du betale Instagram penger for at din post skal nå ut til flere brukere. Instagram har også de siste årene gjort det vanskeligere å nå ut til flere mennesker på egenhånd og du ser gjerne at mange brukere har samme mengde følgere uten økning som de hadde for 1,5 år siden. Algoritmene baseres blant annet på hvor lenge man blir på et nettsted og hva som fungerer best for å holde brukeren der(Idunn2019)

    Dette kan være ulike former for ekstremisme, noe som kan være veldig skadelig om dette kommer opp mye for de samme menneskene. Et eksempel på diskriminering forårsaket av algoritmer er en konto jeg selv har fulgt, dessverre finner jeg ikke igjen kontoen selv etter mye leting. Denne kontoen la ut flere bilder av ulike kjendiser. Her la de ut to av de samme bilde etter hverandre, men det ene retusjert. Hvor de fjernet alt av cellulitter, valker, strekkmerker, kviser, arr og mer. Disse bildene kom opp i feeden til flere mennesker, mens de naturlige bildene uteble for de fleste. En annen ting som også kom frem var at mørkere og større damer ofte kom dårligere frem enn smalere og lysere damer. Ved at algoritmer fjerner de naturlige kroppene og ulike etnisitetene kan vi risikere en mer diskriminerende verden med høyere kroppsfokus og lavere selvtillit.

    En slik utvikling er utrolig skummel rett og slett ved at farlige holdninger blir fremmet mer av din tidligere historikk og byttes mer på dette. Selv om det kan være fint med mer spisset innhold som for eksempel at jeg får mer reklamer om relevante ting. Derimot kan dette gjøre at man bruker mer penger enn man kanskje har godt av grunnet all den spissede reklamen. Som jeg skrev over så trenger ikke algoritmene passe spesielt godt nettopp fordi vi som mennesker ikke blir helt riktig representert. For eksempel hadde jeg en eksamen om Harley Davidson for litt siden og måtte selvfølgelig søke opp en del angående dette firmaet og fikk plutselig stadig masse reklame for motorsykler og motorsykkel forsikringer.

    Min konklusjon på det hele er at selv om ekkokammer og filterboblene hindrer oss fra å se ulik informasjon samtidig retter kun en type informasjon mot oss. Tror jeg at ved hjelp av å være bevisst på det at vi likevel kan klare å holde oss informerte på de viktige sakene. Derimot tror jeg det kan være farlig når det alltid er noen som faller utenfor og ikke får det med seg. Mange kan det også være for sent for fordi de er så inn i den ekstreme retningen at de ikke lenger er mottakelige for annen informasjon.

    Referanser:

    Eli Pariser, How new feed algorithms supercharge confirmation bias, publisert: 18.desember 2018.                                                          https://www.youtube.com/watch?v=prx9bxzns3g

    Adam Greenwood, Challenge The Echo Chamber, publisert: 8.april 2019 https://www.youtube.com/watch?v=UKyFL389qe8

    Jill Walker Rettberg, Et algoritmisk blikk, 2019

    https://www.idunn.no/nmt/2019/01/et_algoritmisk_blikk?fbclid=IwAR02BaDCHJOeDX5r-q5u5_3zQFEwHNtaOQ9y2F1vKPm5lCzYEnMeeFeW7sc

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Rask mote, miljøvennlig og lønnsomt?

    Plattformtjenesten Tise

    Tise er en plattform skapt av Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss (Finansavisen). Dette er hovedsakelig en app for kjøp og salg av brukte klær og utstyr. Selv om det finnes plattformer som finn.no vil jeg si det er stor kontrast på disse to likevel. Finn.no har litt av alt, mens Tise fokuserer på klær og miljø.

    Tise er en app som har gjort det enklere å shoppe billig brukt mote. Appen er designet sånn at den er mer attraktiv for den yngre generasjon. Det er fokus på design og mote samtidig som det er stort miljøfokus. Tise har blant annet tatt inn Jenny skavelan på teamet sitt. Ved å gjøre dette gjør de seg mer relevante for de yngre samtidig som at de tiltrekker seg mennesker som tiltrekkes av mote, klær og shopping (bærekraftig ungdom). Tise har utviklet flere ulike tjenester med tiden, blant annet et mobilabonnement og tise basics begge for å ta mer miljøvennlige valg. For dette innlegget velger jeg å avgrense til kun appen deres for kjøp og salg av klær.

    Hvem er målgruppen?

    Tise står for å kunne minske forbruket sitt uten at det skal gå utover stilen til vedkommende. De retter seg hovedsakelig mot kvinner i alderen 18 til 35 år. Appen lanserte de i 2014, og siden høsten 2016 har Jenny skavelan vært Creative Director. Planen med appen har vært at de skulle være like brukervennlige som det finn.no er, men like etisk og sosial som Instagram (bærekraftig ungdom).

    Senke kostnader for forbrukeren

    Konseptet til Tise gjør det mulig for mennesker som er glade i å shoppe og reduserer miljømiljøavtrykket sitt og samtidig redusere kostnader for egen del (Bærekraftig ungdom). Dette skjer ved at flere kjøper brukte klær. Ved å heller kjøpe brukte klær enn å kjøpe nye hele tiden slipper man bruk og kast mentaliteten. Det er typisk nå som mye handler om rask mote. Dette går ut på at man kjøper det nyeste av det nyeste alltid og kaster igjen når det ikke er i mote. Dette går sterkt utover miljøet samtidig som mange aktører blir tvunget til å holde prisene så lave som mulig som igjen resulterer i dårlig arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø for de som produserer klærne. Ved bruk av denne appen gjør Tise det enklere å kjøpe brukt av folk du ikke kjenner og kanskje bor langt unna. Appen gjør ganske enkelt Norge mindre for oss, plutselig kan vi kjøpe brukte klær av andre mennesker på tvers av landet. De har også begynt å samarbeide med Helthjem noe som gjør det ennå enklere for folk å kunne selge og kjøpe trygt.

    Gratis arkivbilde med afrikansk-amerikansk, anonym, ansiktsløs
    Bilde av cottonbro fra Pexels

    Ved å gå inn på appen får du et inntrykk av at det minner en del om Instagram. Du lager en egen profil som du kan dele biler av klærne du selger, samtidig som du kan følge andre og like og kommentere under bildene de legger ut av det de selger. Ved å trykke på utforsk kommer det opp masse foreslåtte bilder av ulike klær du kan scrolle deg gjennom.

    Leser du Tise sin pivacy policy som de fleste kun godkjenner uten å lese kan du se at de følger med på aktiviteten din inne på appen. De ser hva hver enkelt person trykker på, liker, lokasjonen din og mer (Tise pivacy policy). Ved å lese litt ser det ut til at Tise bruker en form for anbefalingsalgoritmer for å tilpasse det du ser. Anbefalingsalgoritmer brukes for å tilpasse innholdet i appen for hver enkelt person. Dette gjør at de fleste vil føle at innholdet i appen er mer relevant for dem og hvis Tise treffer riktig her vil det oftest føre til mer hyppig bruk av appen. De får også inn data om hvor ofte du er på appen. For eksempel, hvis du trykker deg inn på appen flere dager på rad vil du få opp et varsel med noe som «gratulerer du har vært innom X dager på rad». Ved å gi belønning eller en oppmuntrende melding vil dette gi brukeren mer lyst til å gå innom igjen for å holde på streaken.

    Tise har har fått mye oppmerksomhet de siste årene og mye av dette kommer nok av måten de retter seg mot kundegruppen sin. At de tilpasser innholdet sitt etter kunden og har mulighet til å skreddersy reklame for hver enkelt.

    Referanser:

    https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise?fbclid=IwAR25XsldilsCEdmxdz6Ee4bwnC_IFpTkAAdNCgR8bz4Rv9WXy80cfbC3Ogg

    https://tise.com/privacy

    https://finansavisen.no/lordag/gruenderintervjuet/2020/02/01/7492817/900.000-har-latt-seg-tise-av-gjenbruksappen

  • Kunstig intelligens

    Kunstig intelligens og konsekvensene det medfører

    For denne uken har vi fått i oppgave å skrive om teknologi og dens utvikling og konsekvenser. Jeg tar for meg utviklingen i produsering av varer i forhold til transport, transportens utvikling og konsekvensene dette har for oss. Samtidig som jeg tar et dypdykk i artikkelen Audi har skrevet om kunstig intelligens og førerløse biler. Samtidig tar jeg for meg artikkelen til Tekna om selvkjørende biler og mennesker sammen. Ved effektivisering av ulike prosesser, risikerer vi da å ha for lite jobber? Vil inntektsforskjeller øke? Forandrer behovene våre seg samtidig som utviklingen skjer?

    Audi – fra visjon til virkelighet

    Vi nærmer oss stadig visjonen om en virkelighet basert på førerløse biler og mindre ulykker. Selv for bare få år siden var dette helt utenkelig at var en mulighet. Utviklingen skjer med raske steg og vi nærmer oss mer og mer. Audi har allerede kommet med en funksjon på visse av bilene sine at den kan kjøre selv om hastigheten er under 60 km/t, ved veier det er fysiske skiller, eller at bilen kan parkere selv.

    Typiske repeterende oppgaver er i ferd med å forsvinne når kunstig intelligens blir mer utbredt. Som de skriver i artikkelen vil ikke bare kjøringen vår bli enklere. Det vil etter hvert utvikles et system som gjør at bilen selv bestiller service når det trengs. Ved en førerløs bil vil man heller ikke ikke trenge å følge med på veien, men kun sitte å nyte turen eller drive med andre ting. Det blir skrevet at vi kun er i startfasen i utviklingen av kunstig intelligens men at utviklingen skjer raskt. Yann LeCunn ledende computerekspert innen kunstig intelligens påstår at utviklingen allerede innen ti år vil ha kommet så langt at kunstig intelligens vil gjøre livene våre enklere, tryggere og generelt bedre. Kunstig intelligens har evnen til å lære etter erfaringer og fornuft. Dette gjør at maskinene vil kunne forutse hva som kan skje. Det blir også skrevet om at man kan utvikle ulike systemer innen kunstig intelligens og la dem lære av hverandre.

    Markedsføring av selvkjørende biler i Norge

    Selv om det blir skrivet mest om de positive sidene ved kunstig intelligens og biler på siden deres skriver de også kort om utfordringene som kommer med. Derimot skriver de ikke hvilke utfordringer som kommer. Audi skriver at selv om utviklingen skjer raskt trenger vi ikke bekymre oss over at førerløse biler kommer til å ta fullstendig over ennå. Derimot reklamerer de med at bilene vil kunne ta seg av kø kjøring, parkering, spesielt lukeparkering osv.

    Jeg mener at Audi er lure på måten de skriver om dette nettopp fordi mange nordmenn er treige på å tilpasse seg nye ting og utvikling. Jeg kom i snakk med en kunde av meg i frisør salongen angående nettopp dette. Hun syns utviklingen gikk altfor raskt og at hun sleit veldig med å holde seg oppdatert. Ved at det hele tiden kommer ut nye til resulterer dette at mange ikke klarer å henge med og til slutt gir litt opp og heller holder seg til det de er vandt med selv om utviklingen rundt skjer. Jeg har også møtt på kunder som syns utviklingen er skummel og ikke stoler på dette og er svært skeptiske og andre som syns dette er dødskult og bare venter på at det skal skje mer. De som liker utviklingen av det digitale er også ofte de som holder seg mest oppdatert på alt. Nettopp derfor syns jeg artikkelen deres var veldig fin, jeg tenker de treffer mange ulike kundegrupper i Norge med denne artikkelen. De viser at de holder seg oppdaterte på hva som skjer i den teknologiske utviklingen, samtidig som de roer ned eventuelle skeptiske mennesker med at utviklingen vil skje gradvis så det skal være mulig å holde seg oppdatert.

    De reklamerer med at det vil være færre ting å forholde seg til, for eksempel at bilen allerede kan være skrudd på og varm før man trenger å gå ut å sette seg i bilen. Det fine med denne funksjonen i Norge på vinterhalvåret vil være at man slipper å skrape ruter, kaldt ratt og dører som sitter fast. I Norge er det kaldt mesteparten av året noe som jgør det lønnsomt å reklamere med dette da det er noe de fleste i Norge kjenner på og ser på som en problemstilling.

    Transportens utvikling

    Fra tidligere av hadde vi ikke biler. Da var det hester som dro rundt på vogner og mennesker i gatene som transport. I senere år ble bilen oppfunnet, og gatene ble byttet ut av hest til bil. Allerede her skjer det et yrkesskifte. Plutselig kunne ikke folk lenger kjøre andre rundt i hest og vogn, men måtte omstille seg til å kjøre bil. Selv om mange klarte å omstille seg ble det nok en del arbeidsløshet rett rundt skiftet nettopp fordi såpas mange kjøpte bil for å kjøre selv. Bil ble et produkt mange skaffer seg for å komme seg rundt. Når derimot venter vi på revolusjonen om selvkjørende biler. Det er mange som jobber med å utvikle nettopp dette så det blir spennende å se hvor fort det skjer. Spørsmålet er bare hva blir konsekvensene av å bytte om til selvkjørende biler? Som Arne Krokan nevner så vil antageligvis bil som produkt bli byttet ut med bil som tjeneste.

    Hvis vi ikke lenger kjører bilene våre selv, hva vil poenget med bil være? Å komme seg enkelt rundt? Ja, hvis vi etter hvert får selvstyrte biler vil vi antageligvis også kunne bestille en bil til å komme utenfor døra vår før vi skal på jobb like enkelt om ikke enklere enn å ha egen bil. Da er bilen ferdig oppvarmet, ikke vil vi trenge å skrape ruta på morgenen i det kalde vinterhalvåret her i Norge. Det blir færre biler og mer miljøvennlig. Ønsket om færre biler og færre parkeringsplasser i Oslo vil bli enklere å gjennomføre. Ved å heller ha selvkjørende biler enn å skulle ha egen bil slipper vi at biler blir ødelagte av å stå for lenge uten å bli brukt. Energibehovet og utslippet kan reduseres betraktelig. Hvis teknologien på de selvkjørende bilene blir god nok vil vi kunne unngå ekstremt mange ulykker, ingen fyllekjøringer eller råkjøring. Vis vi tenker videre på ulike former for selvkjørende biler så har vi lastebilene, det er utrolig hvor mange lastebiler som konstant kjører inn og ut med varer i Norge. Hva skjer om disse etter hvert blir selvkjørende? De positive sidene ved dette vil være at selskapene kan redusere kostnadene med + – 50%. Dette er kostnadene som går på lønn, pauser og andre ting.

    Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

    Fjerner kunstig intelligens behovet vårt for å eie bil?

    Hva er risikoen om vi velger å ta i bruk disse selvkjørende bilene. Jo nettopp at mange taxi sjåfører og lastebilsjåfører mister jobbene sine. Vi vil ikke lenger ha bruk for mennesker til å gjøre jobben når det er tryggere og mer effektivt å bruke teknologien. Derimot kan det skumle med selvkjørende taxier være utrygge situasjoner på kveldene og ingen er der. Ved en selvkjørende taxi er det ingen andre som er tilgjengelig til å si ifra hvis noe ikke er greit eller ringe politiet hvis det skjer noe. Løsningene på denne kan være overvåking og eventuelle lett tilgjengelige knapper man kan trykke på for å tilkalle politiet. Derimot så spørs det om denne typen videoovervåkning er lov, og om knappen for å tilkalle politiet ville blitt misbrukt av fulle folk for gøy. Igjen ville misbruk av denne knappen mulig ført til bøter som igjen gjør at færre ville misbrukt den.

    Ting å være skeptisk til med selvkjørende biler og taxier kan være om teknologien er god nok, det kan skje feil med all teknologi. Vil det bli laget gode nok sjekker på at bremser og alt er i orden når det ikke er noe menneske der til å følge med på ulike typer lyder, dårlige bremser etc.

    Hvem har ansvaret?

    Selvkjørende biler kommer. Selv om det ikke har kommet for fult, så er forskningen og utviklingen i full gang. Mange skriver om visjonen om mindre ulykker ved selvkjørende biler. Risikoen for bilulykker vil fortsatt eksistere, det kan skje mye feil på veien. det kan skje tekniske feil, eller at det dukker opp situasjoner som bilen ikke har lært seg å takle ennå og mer. Hvem er det sa som har ansvaret for ulykken? Er det eieren av bilen, personen som sitter i bilen eller bilprodusenten. Hva skjer ved en eventuell ulykke. Fyllekjøring, uoppmerksom kjøring og folk som sovner vil ikke lenger være et problem ved førerløse biler. Nå som utviklingen skjer raskt, men gradvis vil vi antageligvis ha en blanding av førerløse biler og biler kjørt av mennesker. Hvem har ansvaret for ulykker når dette skjer? Hvordan vil dette fungere i praksis? Tekna skriver om en hendelse i Arizona der en kvinne ble påkjørt av en autonom Uber-bil. Dette skjedde da hun krysset veien der det ikke var fotgjengeroverfelt nettopp fordi bilen ikke var programmert til å få med seg at mennesker kunne krysse veien utenom fotgjengerfelt. Uber ble altså ikke dømt for ulykken. Tekna skriver at ulykker oftest skjer i samspill med andre biler som ikke er automatiserte. For eksempel har du selvkjørende taxier i San Fransisco. Ulykkene her har for det meste gått ut på andre biler med sjåfører har kjørt inn i taxiene bakfra. Heldigvis har ikke dette ført til noen alvorlige ulykker ennå.

    Måten vi produserer på endres

    Det blir stadig utviklet løsninger for at prosesser skal effektiviseres. Noen eksempler på dette er at teknologien erstatter de som sitter i kassa på matbutikken. Her har vi blant annet Coop Extra Bogstadveien som kun har selvbetjeningskasser. Utover dette har Amazon kommet med et nytt konsept, her kan du gå inn i butikken og plukke deg ut de varene du ønsker og gå ut igjen kun ved hjelp av sensorer, kameraer og en app. Under legger jeg fokuset på Zume Pizza sitt konsept om pizzalevering fra bil istedenfor en fysisk resturant.

    Zume Pizza har kommet opp med et nytt og banebrytende konsept. Konseptet deres går ut på at kundene deres bestiller pizza gjennom appen. Utover dette lager de pizzaen med roboter i bilen samtidig som de kjører pizzaen ut til kundene. Dette gjør at prosessen er mye mer effektiv samtidig som dette er svært lønnsomt. Hvis vi for eksempel sammenlikner denne typen levering med en tradisjonell restaurant som Arne gjorde i forelesningen så ser vi store kostnadsbesparelser. Ved en tradisjonell restaurant trenger du både et lokale, spiseplasser, kjøkken, utstyr samtidig som du trenger mange ansatte til å gjøre de ulike jobbene. Her trengs både ansatte til både servering og til å lage maten. Derimot ved konseptet til Zume Pizza vil man kun trenge en ansatt, en bil og utstyr til å få laget pizzaen. Dette konsepter gjør det også mer fleksibelt å få levert mat. Her kan bilen kjøre rundt nesten hvor som helst for å få levert mat. Derimot vil beliggenheten for en restaurant har stor betydning nettopp fordi kundene på komme til dem og ikke omvendt. Disse vil også lettere kunne informere om når maten er ferdig og når de er i nærheten gjennom appen sin.

    Bilde av ThisIsEngineering fra Pexels

    Hva er konsekvensene av denne typen utvikling, spesielt her i Norge. Selv om det er mange positive sider ved teknologiske utviklingen, kommer ikke dette uten konsekvenser. Ved denne typen utvikling vil behovet for ansatte synke betraktelig. Hva skjer da med de ansatte. Blir det færre jobber å ta av. Antageligvis vil de bli færre jobber man ikke trenger utdanning i. Selv om det er mange som utdanner seg til å bli servitør er dette et fag du kan jobbe med uten utdannelse i de fleste tilfeller. Mange studenter i Norge jobber som servitører ved siden av jobben nettopp fordi disse har sene arbeidstider som passer bra ved siden av studiene.  Fjerning av yrker som ikke krever utdannelse kan det resultere i at flere tar høyere utdanning for å kunne få jobb. Utover dette er risikoen at forskjellene i samfunnet vil øke mer. Forskjellene i Norge har allerede begynt å øke, hva skjer hvis dette forsetter. Ved færre tilgengelige jobber vil det gjøre det vanskeligere å være student nettopp fordi det kan være vanskelig å få tak i en jobb man kan ha ved siden av studiene, eller i verste fall risikere å ikke kunne utdanne seg fordi man ikke har råd. Selv om det er en mulighet for at dette skjer betyr det ikke nødvendigvis at det skjer. som oftest ved utvikling og jobber som forsvinner dukker det opp nye jobber og yrker og vi vet ikke nødvendigvis hvilke disse er ennå.

    Sosiale konsekvenser i Norge

    De fleste i Norge er allerede relativt innadvendte. Vi sitter gjerne godt fra hverandre på trikken og snakker ikke til fremmede. Så kom covid-19 og gjorde det ennå verre. Folk går nesten ikke ut av husene sine i utgangspunktet og mange blir nok mer innadvendte av situasjonen. Så kommer den fjerne revolusjon og kunstig intelligens har kommet for å bli. Den utvikles stadig og det kommer mer og mer som skal gjøre det enklere for oss. Dette innebærer at vi ikke lenger trenger å snakke med de i butikken, vi trenger ikke snakke med noen servitør på restauranten. Selvkjørende biler vil kanskje gjøre at vi ikke lenger trenger busser, trikker og t-baner, vi trenger kun sette oss i en bil som kommer utenfor huset. Hva gjør dette med oss? Hvor lite sosiale vil vi til slutt bli? Kommer vi kun til å sitte hjemme i våre egne leiligheter på internettet? Risikoen kan jo i aller verste fall bli at folk til slutt glemmer hvordan man kommuniserer med hverandre.

    Alt i alt tror jeg utviklingen av kunstig intelligens blir veldig spennende. Hvor fort vil det gå og vi klare å tilpasse oss raskt nok i forhold til hvor raskt teknologien endrer seg. Planeten generelt kan ha veldig godt av utviklingen av selvkjørende biler og minske antall biler og utslipp. Derimot kan all teknologien føre med seg mer miljøutslipp og mindre sosial aktivitet avhengig av hva som blir skapt.

    Bilde av Carlos Camino fra Pexels

    Referanser:

    https://www.krokan.com/arne/

    https://mashable.com/2018/04/25/zume-pizza-robot-delivery-trucks/

    https://course.elementsofai.com/no/1/1

    https://www.audi.no/no/web/no/magasin/innovasjon/artificial-intelligence.html

    https://www.tekna.no/kurs/innhold/hva-skjer-pa-veiene-nar-selvkjorende-biler-skal-samarbeide-med-mennesker/

  • Kunstig intelligens

    Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

    Etter forelesning 13. januar får vi i oppgave å skrive om kunstig intelligens og dens sosiale konsekvenser. Kunstig intelligens og algoritmer som påvirker hva vi blir eksponert for kan være en av de sosiale konsekvensene. Utover dette kan utviklingen av jobbene til ulike yrkesgrupper påvirkes av kunstig intelligens. Dette kan for eksempel være sjåfører. Hva skjer hvis utviklingen går for fort?

    SoMe

    Ved bruk av algoritmer i sosiale medier kan det oppstå ulike former for diskriminering. Nettopp ved at algoritmene bestemmer hvilke innhold du får se på sosiale medier. Disse algoritmene blir i hovedsak brukt til å tilpasse reklamer, musikk og serier til hver enkelt person. For eksempel om man har klikket seg inn på en serie tidligere så tilpasser algoritmene hvilke andre filmer og serier du får opp senere. Et annet eksempel er om brukeren har sett på klær på nett, da vil antageligvis klærne dukke opp på reklamer overalt i etterkant for å påvirke brukeren til å kjøpe. Derimot som artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» skriver er LinkedIn et eksempel der diskriminering har dukket opp. Her har det ved flere anledninger påvirket når brukeren skal søke på kvinnenavn. Som de skriver i artikkelen har det skjedd ved at brukeren har skulle skrive Andrea, der Linkedin spør om du egentlig mente Andreas. Om brukeren da trykker på navnet Andreas vil dette navnet rykke høyere opp i søkeresultatene.

    Bilde av Lisa Fotios fra Pexels

    Jobbintervjuer

    Ved bruk av algoritmer kan man risikere ulike plan av diskriminering. Dette kan gå på diskriminering av kjønn, etnisk opprinnelse med mer. Et eksempel på diskriminering som ble lagt frem i artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» er jobbintervjuer. Ved bruk av kunstig intelligens til å filtrere alle jobbsøknadene som kommer inn vil dataen basere filtreringen på tidligere beslutninger som har blitt tatt. Det som da kan skje er at dataen blir trent opp til å diskriminere ut ifra ulike bakgrunner, for eksempel etnisitet, kjønn og mer. Som det står i artikkelen, så trenger ikke dataene inneholde informasjon om kjønn eller etnisitet for å diskriminere på dette, men likevel konkludere med denne informasjonen ut ifra adresse eller navn.

    Er jobbene våre utsatt?

    Mange ulike arbeidsoppgaver er allerede blitt overtatt av maskiner, for eksempel egenbetjente kasser i matbutikken. Flere rutinepregede arbeidsoppgaver har allerede blitt automatiserte. Dette har gjort at flere arbeidsoppgaver har blitt mer varierte og ofte mer kreative. For eksempel hvis du ser på Coop sin Facebook side om flere selvbetjente kasser skriver de under i kommentarfeltet at de ansatte ikke mister jobben og at de ikke har færre ansatte fordi de har gått over til selvbetjente kasser, derimot har de ansatte mer tid til å jobbe i butikken, fylle på varer med mer. Selv om folk ikke nødvendigvis blir arbeidsløse av digitaliseringen så skjer utviklingen så ekstremt fort. Dette kan føre til at mange møter på flere utfordringer i løpe av arbeidslivet. Derimot kan kunstig intelligens muligens ta over ulike jobber som sjåfør i fremtiden.

    Som sagt tidligere er det mange som er redde for jobbene sine. Nå som vi allerede har disse selvkjørende bilene. Kan det da skje at vi etter hvert får selvkjørende fly eller båter? Vil man fortsatt trenge en som delvis kjører. Det som er spennende å følge med på da er om jobben til sjåføren blir lettere og mindre krevende, eller som sjåføren faktisk kun mister jobben og vi ikke trenger flere piloter, sjåfører eller kapteiner. Vi ser jo allerede at noen busser kjører uten sjåfør relativt fint selv om det fortsatt krever litt jobb for at det skal bli optimalt. Etter å ha tenkt litt på dette med selvkjørende transportmidler vil jeg ikke nødvendigvis tro at det tar helt over med det første, spesielt ikke i Oslo. Det er altfor mye som skjer, for mange som går over veien uten å se seg for, for mange uoppmerksomme stressende mennesker og personbiler. Etter hva jeg selv så i sommer av de selvkjørende bussene ville ikke de klart seg spesielt bra nettopp fordi de hadde måtte stoppe konstant fordi det er hindringer i veiene overalt. Hvor gode hadde disse vært på å flytte seg unna ved eventuelle utrykningsbiler som stadig kjører rundt med blålys i Oslo sine gater. Derimot lenger ut på landet vil jeg tro det ville vært fullt mulig å gjennomføre i relativ nær fremtid. Det er færre hindringer og oftere rettere veier.

    Bilde av Brayden Law fra Pexels

    Hva skjer hvis digitaliseringen skjer for fort?

    Dersom utviklingen av kunstig intelligens går for raskt og tar over ulike jobber i for hurtig tempo vil dette by på problemer. Selv om kunstig intelligens kan bli svært nyttig og gjøre jobben for mange enklere er risikoen for at det tar over ulike jobber der.  Det som skjer er at ulike yrkesgrupper blir nødt til å omskolere seg. Dersom utviklingen skjer for raskt vil ikke disse rekke å omskolere seg noe som kan resultere i mange mennesker som står uten jobb. Mange utdanninger har tidligere vært svært smale og rettet mot spesifikke yrker noe som gjør det vanskelig å bytte jobb om noe skulle skje. Når den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne må vi belage oss på at man antageligvis ikke lenger kommer til å ha samme jobb resten av livet. Dette gjør at det kan være viktigere enn noensinne å ha bredere utdanning som kan brukes til flere ulike yrker på sikt.

    Kunstig intelligens har både sine positive og negative sider. Det positive sidene handler om effektivisering av ulike rutinebaserte arbeidsoppgaver, mer nøyaktighet for eksempel ved oppdagelse av føflekkreft. Derimot kan det på lang sikt gå utover noen jobber som kan resultere i at mange må omskolere seg om utviklingen skjer for raskt. Alt i alt tenker jeg at kunstig intelligens kan være svært lønnsomt, derimot kan det være skummelt om det havner i feil hender.

    Referanser:

    https://course.elementsofai.com/no/6/2

    https://course.elementsofai.com/no/1/1

    https://www.krokan.com/arne/