Digital utvikling, spennende eller skremmende

I dag skal jeg ta for meg ulike felt vi har lært i første del av kurset digital markedsføring. jeg kommer også til å dele mine synspunkt og meninger om hva som kommer til å skje fremover.

Denne måneden har jeg hat del 1. av kurset digital markedsføring hos Høyskolen Kristiania. Vi har gått gjennom en god del ulike temaer som går på digital økonomi og forretningsmodeller. Kunstig intelligens har vært et stort tema innenfor dette kurset. Selvkjørende biler, føflekk scaning, 3D print og algoritmer er bare noe av det. Personlig syns jeg utviklingen og måten det skjer på har vært det mest spennende å sette seg inn i. Hvem kommer til å miste jobbene sine. Hva er konsekvensen av utviklingen vår? Konsekvensene av den ekstremt raske fremgangen i teknologien kan være så mange. Et av problemene kan være at mennesker er for treige til å omstille seg den nye teknologien så det rett og slett går for fort for oss. Risikoen kan være massiv arbeidsledighet om folk ikke rekker å omskolere seg. Samtidig vil problemer som vanlige sjåfører og selvkjørende biler bli en reel utfordring å få til å samsvare på veiene sammen. Som jeg har skrevet tidligere i bloggen har selvkjørende biler i San Francisco kjørt sammen med vanlige personbiler. Det største problemet her har vært at personbiler kjører inn i de selvkjørende bilene bakfra. Selvkjørende biler vil generelt by på færre ulykker grunnet mindre teksting bak rattet, fyllekjøring og andre menneskelige feil.

Gratis arkivbilde med arbeidsområde, arbeidsplass, bord
Bilde av Kaboompics .com fra Pexels

Selv om mange jobber mulig forsvinner vil det antageligvis komme en del nye jobber. For eksempel kunstig intelligens lærer. Nettopp fordi kunstig intelligens jobber, feiler og prøver for å lære. Videre har vi kryptovaluta og blokkjeder som ser ut til å bli mer og mer i vinden. Da dette er desentralisert og det ikke lenger er banker, myndighet etc som overvåker dette vil det antageligvis bli mer populært. I disse tider, spesielt under corona har jeg inntrykk av at det stadig er færre som har tillitt til staten. Uavhengig av tillitt vil jeg tro blokkjeder er noe som har kommet for å bli. Det blir lettere å ha tilgang på dokumenter samtidig som det blir vanskeligere for andre og hacke. Verden er stadig i utvikling og jeg mener det vil være viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer. kryptovaluta er noe som stadig blir mer brukt i andre land og kommer til å bli mer utbredt i Norge etter hvert.

Algoritmer er noe som stadig blir snakket om, men hva er det egentlig og hva er det godt for? Jeg har skrevet tidligere blogginnlegg som går nærmere inn på dette. Anbefalingsalgoritmer går ut på å spesialtilpasse innholdet du får av reklame og andre ting som dukker opp i feeden din som for eksempel på Instagram. Så kommer spørsmålet om hvor lurt dette er. Hva skjer om vi får mindre av visse ting og mister masse informasjon når det for eksempel kommer til politikk? Kroppspresset øker da de fleste kun får opp retusjerte, opererte kropper. Politiske holdninger blir ekstreme da man plutselig kun får matet den ene typen kunnskap på overalt.

Jeg tenker utviklingen i dag er utrolig spennende, og det kommer til å skje masse positivt fremover. Derimot tenker jeg det er utrolig viktig at folk kjenner til utviklingen og hva som skjer. Det vil bli viktigere enn noen gang og holde seg oppdatert.  Vi trenger å få med oss hvilke jobber som er i ferd med å forsvinne eller utvikle seg. vi trenger å vite om algoritmene for å kunne oppsøke mer informasjon enn kun det som blir servert oss.

Blokkjeder og Kryptovaluta. Fordel for kriminelle eller en enklere hverdag?

I dette innlegge skal jeg skrive litt om hva kryptovaluta og blokkjeder her. Samtidig skal jeg skrive litt om hva det kan brukes til og hva risikoen kan være. Vil det øke kriminaliteten eller vil det være en fordel for folk flest?

Kryptovaluta

Kryptovaluta forklart på en enkel måte er penger uten en tredjepart. Det handler rett og slett om å ha muligheten til å betale til hverandre uten at en bank, myndighet eller nasjon trenger å være innblandet. Kort forklart er det digitale kontanter(Mike Winnet,2019)

blokkjede

En blokkjede består av blokker som inneholder informasjon. Det starter med en startblokk som kun har sin kodet informasjon og kode informasjon om neste blokk. Videre har de andre blokkene kodene fra forrige blokk, seg selv og neste blokk og skaper en blokkjede. Kodene for hver blokk er som et fingeravtrykk og er unikt for hver blokk.  Et eksempel er Bitcoin. Her har hver blokk informasjon om avsender, mottaker og pengebeløp. Disse er videre linket til hverandre og skaper et system som gjør at man ikke kan bruke de samme pengene flere ganger. I utgangspunktet er konseptet skapt så det ikke skal være mulig å tracke hvem som sender hva til hvem. Altså en måte å bruke penger digitalt uten å bli overvåket. (Simply Explained2017)

Gratis arkivbilde med aksjer, bitcoin, blockchain teknologi
Bilde av Karolina Grabowska fra Pexels

Blokkjeder er en mer permanent og sikker måte å lagre informasjon på. Grunnen til dette er fordi om noen prøver å endre innholdet til den forrige blokken vil dette raskt oppdages da regnestykket ikke går opp. Selve innholdet i blokkene er kryptert og usynlig for andre, derimot er selve transaksjonene synlig for alle. Blokkjeder blir u utgangspunktet brukt til å utveksling av ulike ting som verdier, forpliktelser og data uten å trenge å bruke et mellomledd som for eksempel banken. Andre positive egenskaper med dette er at det kan bli brukt som gode løsninger for offentlige registre, finansielle tjenester og helsedata. Det som derimot ikke er like bra med denne formen for transaksjoner er at det er lettere å skjule ulovlige handlinger(Lovett,2018).

Fordeler med blokkjede

Ved transaksjoner, vareleveringer kan blokkjeder være effektive å bruke ved å dele dette med alle involverte aktører. Dermed vil åpenheten øke og det vil kunne bli enklere å forflytte produkter og varer. Et annet eksempel for om man har gjennomgått en transaksjon som har blitt godkjent vil ikke dette kunne endres eller tukles med ved bruk av blokkjeder. Dette vil kunne være bra å bruke ved for ulike dokumenter som attester, fagbrev, svennebrev, vitnemål og attester. Ifølge Diwala vil dette enklere kunne brukes for at flykninger skal kunne vise sin identitet og komme lettere i arbeid.

Enklere å være kriminell

I blokkjeder har man mulighet til å opptre anonymt. Dermed vil dette kunne resultere i ulike former for kriminelle handlinger. Dette kan for eksempel være betaling av kriminell virksomhet som for eksempel narkotika langing. Utover dette kan det være katteunderdragelse og hvitvasking.  Selv om det vil være mulig for politiet å kunne gjenkjenne mønsteret som ligger åpent i bokkjedene, vil det fortsatt være vanskelig til umulig og finne ut hvem det kommer fra(Lovett,2018).

Gratis arkivbilde med app, bil, display
Bilde av D’Vaughn Bell fra Pexels

Det finnes mange fordeler og ulemper knyttet til tema. Ved å ha muligheten til å betale med samme valuta overalt vil dette gjøre det enklere å reise rundt, men det forutser at alle land tar dette i bruk. Blir det lettere på være kriminell om man kan sende penger rundt uten en tredjepart. Jeg tenker at kriminalitet alltid kommer til å eksistere uavhengig av hvordan ting rundt fungerer. Tidligere har det blitt brukt kontanter for betalinger av kriminelle handlinger. Kontanter er på vei til å forsvinne, men om blokkjeder og kryptovaluta har kommet for å bli vil dette kun bli en digital form for kontanter. Mulig det vil være enklere enn det re nå nettopp fordi det er enklere å oppdage kriminelle handlinger hvis noen bruker store mengder kontanter i en butikk eller setter dette i banken. Dette vil åpenlyst forsvinne om blokkjeder blir tatt mer i bruk om det ikke allerede er det?

Har vi tillit til landet vårt?

Norge er et land hvor vi har høy tillitt til hverandre og til offentlig sektor. Derfor vil ikke behovet for befolkningen i Norge være like høyt for å bruke det som det er i andre land.  Personlig har dette vært noe jeg har tenkt mye på i det siste. Tillitten har alltid vært høy, men igjen etter pandemien startet har både jeg andre mennesker mistet litt troen på den offentlige sektor. Det kommer stadig mer ut i media om feil som blir gjort. De siste årene har også forskjellene mellom folk økt noe som også er med på å svekke tillitten og gjøre folk mer sinna. Samtidig som det er såpas mye frem og tilbake med alt. Jeg vil tro at hvis vi fortsetter i denne retningen vil vi få mindre tillitt og dette vil kanskje bli en større mulighet. Nå som forskjellene også blir større vil jeg også tro at flere ender opp med å velge alternative og mindre lovlige jobber og hvis vi innfører blokkjeder vil dette blir mye enklere. Igjen så vil det være ulike mer positive måter vi kunne prøvd ut blokkjeder på her i Norge. For eksempel kunne vi startet med å bruke dette i helsesektoren. Dette kan bruke dette i helsesektoren vil det være mer mulig for befolkningen å gi ulike aktører tilgang til helseopplysninger på en trygg måte. Ved bruk ab blokkjeder til dette vil pasientene enkelt selv ha muligheten til å kontrollere hvilke mennesker og eller aktører de ønsker å dele sin helsedata med.  Utover dette kan vi bruke dette til mer jobb relatert. Eksempel vil det være en ide å prøve ut blokkjeder i forhold til dokumenter som førerkort, vitnemål, svennebrev, fagbrev, eierskap med mer.  Ved å bruke blokkjeder på dette vil hver enkelt person få mer kontroll over sin informasjon og hvordan den brukes og eventuelt hvem den deles med(Lovett,2018).

Gratis arkivbilde med anonym, ansiktsløs, app
Bilde av Sora Shimazaki fra Pexels

Mange bruker i dag autoritære regime som for eksempel google og stoler blindt på dette. Her er det noen på toppen som har kontroll over alt alle gjør og kan spore det meste. Ved å ta i bruk blokkjeder vil overmannen bli fjernet og man blir da ikke lenger overvåket. Blokkjeder et et desentralisert nettverk altså at det ikke sitter noen på toppen og styrer og overvåker. I forelesning kom Arne med et eksempel ved bruk av blokkjeder ved boligsalg. Da vil ikke lenger meglere være nyttig og man får muligheten til å selge og kjøpe samtidig istedenfor at det skal ta uker eller måneder. Dette gjør at man kan unngå å sitte på to hus samtidig eller uten noen ting. Han forklarte også at hvis du hadde pusset opp noe i dette huset kunne du legge ved kvittering på dette og hvor mye det har kostet. Siste året har det kommet en metode hvor du kan sette hode på en person på videoer av andre og få det til å se helt ekte ut. For et menneskelig øye vil vi ikke klare å se at det er feil. Derfor kommer blokkjeder godt inn her. Med de unike kodene sine vil de kunne finne ut om det er riktig video eller om den er manipulert. Blokkjeder kan med andre ord hindre manipulert innhold på internett. Blokkjeder er ikke selv internett, men kan brukes sammen med internett. Blokkjeder kan være med på å hindre svindel og ved land med lav tillitt vi dette antageligvis vokse mer frem med årene (Krokan)

Min konklusjon angående tema er at jeg tenker det er viktig at vi i Norge følger etter i den teknologiske utvikling. Det kommer fordeler og ulemper med all digitalisering og dermed vil jeg mene det er viktig å følge med og heller være med på å forbedre og videreutvikle enn å la det ta helt over uten å være forberedt.

Referanser:

Lesedato: 29.01.2021. Lovett Hilde, «Blokkjeder -på tide å ta grep?», 2018

https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

https://www.krokan.com/arne/

How does a blockchain work, Simply Explaind, 2017

Crypto for dummies, Mike Winnet, 2019

Gjør internett oss dummere?

Ekkokammer og filterbobler

I dette blogginnlegget tar jeg for meg de politiske og etiske utfordringene med filterbobler og ekkokammer. Er dette en risiko for utviklingen eller gjør det kun internettet enklere for oss å orientere oss på.

Filterbobler.

Filterbobler er hva internettet skjuler fra deg. Ved å konstant få personalisert innhold kan dette risikere at internett skjuler informasjon. Nettopp fordi de konstant jobber for å tilpasse artikler og reklame rettet mot deg. Om du velger å søke mye på samme form for politiske meninger og artikler vil det også komme mer av dette opp i søkemotoren din enn noe annet. Derfor vil dette skjule andre politiske holdninger og argumenter fra deg. (Krokan, 2019)

Ekkokammer

Ekkokammer har ikke fått en spesifikk definisjon ifølge forskersonen.no. Ekkokammer er i motsetning til Filterbobler hva du får av repetert innhold rettet mot deg på internettet. Dette går ut på at informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket grunnet den repeterte kommunikasjon. (Forskersonen.no)

Politiske holdninger

Både ekkogrammer og filterbobler påvirker våres politiske holdninger og hva vi snakker om. Internett har påvirket i den retning at flere mennesker med ikke vitenskapelig tilnærming kan finne andre mennesker med samme holdninger lettere. Det kan bli foreslått grupper med samme holdning, flere blogger, artikler og mer i samme retning og forskningsartikler og data vil forsvinne i mengden. Dette kan bidra med å forsterke disse holdningene og skyve vekk viktig informasjon. For eksempel de som er imot vaksinering. Her kan det bli skrevet masse, både innlegg, artikler og mer av mennesker som tar sterk motstand til vaksinering uten noen form for forsking til å bevise dette.  

Algoritmer begrenser informasjon

Internett har et hav av informasjon, det finnes så mye på internettet at du aldri i livet hadde klart å lese deg gjennom absolutt alt. Her vil da algoritmene som tilpasser informasjonen til deg gjøre det lettere å få den informasjonen du er på utkikk etter. Derimot er det ikke like positivt at det skapes filterbobler og ekkokamre. Dette skjer ved at du kun får en type informasjon og reklame rettet mot deg samtidig som annen informasjon forsvinner og blir skjult fra seg. Dette baseres på tidligere søkehistorikk. Klikk atferd. Hvilke type pc du bruker og lokasjonen din. Algoritmene begrenser det du får opp og begrenser oss til de samme ideene og samme temaene. For eksempel får du kun dine politiske holdninger og ikke nødvendigvis andres synspunkter og annen politikk. Dette gjør det vanskeligere å skulle reflektere over hva man faktisk er enig i og forsterker gjerne meningene dine rettet til for eksempel dette partiet. Ved å ende opp i en såkalt filterboble vil det være ekstremt mange ting vi ikke får med oss. Den største forskjellen på før og nå er at før tok man kanskje et bevisst valg om å kun lese den ene avisen med de holdningene man selv hadde. Nå derimot får man ikke ta valget selv. Vi vet ikke nødvendigvis at valget blir tatt for oss engang. Ved å havne inn i en filterboble vil vi ikke lenger få ny informasjon om denne ikke passer til «vår profil». Dette begrenser oss fra å lære noe nytt og reflektere mer. (Pariser,2018)

Gratis arkivbilde med arbeid, arbeide, bord
Bilde av Junior Teixeira fra Pexels

Algoritmene blir basert på vår tidligere aktivitet, men denne trenger ikke være noen spesiell god presentasjon av oss som mennesker. For eksempel sier Greenwood at han gjerne ser på ulike erfaringer med ulike telefoner, men alltid kjøper IPhone uansett. Dette gjør det unødvendig å få opp reklame på andre telefoner, men det er jo akkurat dette som vil skje på grunn av algoritmene. Det som kan være det skumle nå om dagen er at de fleste kun er på sosiale medier og ikke nødvendigvis klikker seg inn for å faktisk lese nyhetene. Dette gjør at informasjonen vi får blir ekstremt begrenset. (Greenwood,2019)

Gjør algoritmene på sosiale medier oss mer diskriminerende?

Algoritmene som brukes i mediaplattformer er i all hovedsak skapt for å tjene mer penger. For eksempel kan du betale Instagram penger for at din post skal nå ut til flere brukere. Instagram har også de siste årene gjort det vanskeligere å nå ut til flere mennesker på egenhånd og du ser gjerne at mange brukere har samme mengde følgere uten økning som de hadde for 1,5 år siden. Algoritmene baseres blant annet på hvor lenge man blir på et nettsted og hva som fungerer best for å holde brukeren der(Idunn2019)

Dette kan være ulike former for ekstremisme, noe som kan være veldig skadelig om dette kommer opp mye for de samme menneskene. Et eksempel på diskriminering forårsaket av algoritmer er en konto jeg selv har fulgt, dessverre finner jeg ikke igjen kontoen selv etter mye leting. Denne kontoen la ut flere bilder av ulike kjendiser. Her la de ut to av de samme bilde etter hverandre, men det ene retusjert. Hvor de fjernet alt av cellulitter, valker, strekkmerker, kviser, arr og mer. Disse bildene kom opp i feeden til flere mennesker, mens de naturlige bildene uteble for de fleste. En annen ting som også kom frem var at mørkere og større damer ofte kom dårligere frem enn smalere og lysere damer. Ved at algoritmer fjerner de naturlige kroppene og ulike etnisitetene kan vi risikere en mer diskriminerende verden med høyere kroppsfokus og lavere selvtillit.

En slik utvikling er utrolig skummel rett og slett ved at farlige holdninger blir fremmet mer av din tidligere historikk og byttes mer på dette. Selv om det kan være fint med mer spisset innhold som for eksempel at jeg får mer reklamer om relevante ting. Derimot kan dette gjøre at man bruker mer penger enn man kanskje har godt av grunnet all den spissede reklamen. Som jeg skrev over så trenger ikke algoritmene passe spesielt godt nettopp fordi vi som mennesker ikke blir helt riktig representert. For eksempel hadde jeg en eksamen om Harley Davidson for litt siden og måtte selvfølgelig søke opp en del angående dette firmaet og fikk plutselig stadig masse reklame for motorsykler og motorsykkel forsikringer.

Min konklusjon på det hele er at selv om ekkokammer og filterboblene hindrer oss fra å se ulik informasjon samtidig retter kun en type informasjon mot oss. Tror jeg at ved hjelp av å være bevisst på det at vi likevel kan klare å holde oss informerte på de viktige sakene. Derimot tror jeg det kan være farlig når det alltid er noen som faller utenfor og ikke får det med seg. Mange kan det også være for sent for fordi de er så inn i den ekstreme retningen at de ikke lenger er mottakelige for annen informasjon.

Referanser:

Eli Pariser, How new feed algorithms supercharge confirmation bias, publisert: 18.desember 2018.                                                          https://www.youtube.com/watch?v=prx9bxzns3g

Adam Greenwood, Challenge The Echo Chamber, publisert: 8.april 2019 https://www.youtube.com/watch?v=UKyFL389qe8

Jill Walker Rettberg, Et algoritmisk blikk, 2019

https://www.idunn.no/nmt/2019/01/et_algoritmisk_blikk?fbclid=IwAR02BaDCHJOeDX5r-q5u5_3zQFEwHNtaOQ9y2F1vKPm5lCzYEnMeeFeW7sc

Rask mote, miljøvennlig og lønnsomt?

Plattformtjenesten Tise

Tise er en plattform skapt av Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss (Finansavisen). Dette er hovedsakelig en app for kjøp og salg av brukte klær og utstyr. Selv om det finnes plattformer som finn.no vil jeg si det er stor kontrast på disse to likevel. Finn.no har litt av alt, mens Tise fokuserer på klær og miljø.

Tise er en app som har gjort det enklere å shoppe billig brukt mote. Appen er designet sånn at den er mer attraktiv for den yngre generasjon. Det er fokus på design og mote samtidig som det er stort miljøfokus. Tise har blant annet tatt inn Jenny skavelan på teamet sitt. Ved å gjøre dette gjør de seg mer relevante for de yngre samtidig som at de tiltrekker seg mennesker som tiltrekkes av mote, klær og shopping (bærekraftig ungdom). Tise har utviklet flere ulike tjenester med tiden, blant annet et mobilabonnement og tise basics begge for å ta mer miljøvennlige valg. For dette innlegget velger jeg å avgrense til kun appen deres for kjøp og salg av klær.

Hvem er målgruppen?

Tise står for å kunne minske forbruket sitt uten at det skal gå utover stilen til vedkommende. De retter seg hovedsakelig mot kvinner i alderen 18 til 35 år. Appen lanserte de i 2014, og siden høsten 2016 har Jenny skavelan vært Creative Director. Planen med appen har vært at de skulle være like brukervennlige som det finn.no er, men like etisk og sosial som Instagram (bærekraftig ungdom).

Senke kostnader for forbrukeren

Konseptet til Tise gjør det mulig for mennesker som er glade i å shoppe og reduserer miljømiljøavtrykket sitt og samtidig redusere kostnader for egen del (Bærekraftig ungdom). Dette skjer ved at flere kjøper brukte klær. Ved å heller kjøpe brukte klær enn å kjøpe nye hele tiden slipper man bruk og kast mentaliteten. Det er typisk nå som mye handler om rask mote. Dette går ut på at man kjøper det nyeste av det nyeste alltid og kaster igjen når det ikke er i mote. Dette går sterkt utover miljøet samtidig som mange aktører blir tvunget til å holde prisene så lave som mulig som igjen resulterer i dårlig arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø for de som produserer klærne. Ved bruk av denne appen gjør Tise det enklere å kjøpe brukt av folk du ikke kjenner og kanskje bor langt unna. Appen gjør ganske enkelt Norge mindre for oss, plutselig kan vi kjøpe brukte klær av andre mennesker på tvers av landet. De har også begynt å samarbeide med Helthjem noe som gjør det ennå enklere for folk å kunne selge og kjøpe trygt.

Gratis arkivbilde med afrikansk-amerikansk, anonym, ansiktsløs
Bilde av cottonbro fra Pexels

Ved å gå inn på appen får du et inntrykk av at det minner en del om Instagram. Du lager en egen profil som du kan dele biler av klærne du selger, samtidig som du kan følge andre og like og kommentere under bildene de legger ut av det de selger. Ved å trykke på utforsk kommer det opp masse foreslåtte bilder av ulike klær du kan scrolle deg gjennom.

Leser du Tise sin pivacy policy som de fleste kun godkjenner uten å lese kan du se at de følger med på aktiviteten din inne på appen. De ser hva hver enkelt person trykker på, liker, lokasjonen din og mer (Tise pivacy policy). Ved å lese litt ser det ut til at Tise bruker en form for anbefalingsalgoritmer for å tilpasse det du ser. Anbefalingsalgoritmer brukes for å tilpasse innholdet i appen for hver enkelt person. Dette gjør at de fleste vil føle at innholdet i appen er mer relevant for dem og hvis Tise treffer riktig her vil det oftest føre til mer hyppig bruk av appen. De får også inn data om hvor ofte du er på appen. For eksempel, hvis du trykker deg inn på appen flere dager på rad vil du få opp et varsel med noe som «gratulerer du har vært innom X dager på rad». Ved å gi belønning eller en oppmuntrende melding vil dette gi brukeren mer lyst til å gå innom igjen for å holde på streaken.

Tise har har fått mye oppmerksomhet de siste årene og mye av dette kommer nok av måten de retter seg mot kundegruppen sin. At de tilpasser innholdet sitt etter kunden og har mulighet til å skreddersy reklame for hver enkelt.

Referanser:

https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise?fbclid=IwAR25XsldilsCEdmxdz6Ee4bwnC_IFpTkAAdNCgR8bz4Rv9WXy80cfbC3Ogg

https://tise.com/privacy

https://finansavisen.no/lordag/gruenderintervjuet/2020/02/01/7492817/900.000-har-latt-seg-tise-av-gjenbruksappen

Kunstig intelligens og konsekvensene det medfører

For denne uken har vi fått i oppgave å skrive om teknologi og dens utvikling og konsekvenser. Jeg tar for meg utviklingen i produsering av varer i forhold til transport, transportens utvikling og konsekvensene dette har for oss. Samtidig som jeg tar et dypdykk i artikkelen Audi har skrevet om kunstig intelligens og førerløse biler. Samtidig tar jeg for meg artikkelen til Tekna om selvkjørende biler og mennesker sammen. Ved effektivisering av ulike prosesser, risikerer vi da å ha for lite jobber? Vil inntektsforskjeller øke? Forandrer behovene våre seg samtidig som utviklingen skjer?

Audi – fra visjon til virkelighet

Vi nærmer oss stadig visjonen om en virkelighet basert på førerløse biler og mindre ulykker. Selv for bare få år siden var dette helt utenkelig at var en mulighet. Utviklingen skjer med raske steg og vi nærmer oss mer og mer. Audi har allerede kommet med en funksjon på visse av bilene sine at den kan kjøre selv om hastigheten er under 60 km/t, ved veier det er fysiske skiller, eller at bilen kan parkere selv.

Typiske repeterende oppgaver er i ferd med å forsvinne når kunstig intelligens blir mer utbredt. Som de skriver i artikkelen vil ikke bare kjøringen vår bli enklere. Det vil etter hvert utvikles et system som gjør at bilen selv bestiller service når det trengs. Ved en førerløs bil vil man heller ikke ikke trenge å følge med på veien, men kun sitte å nyte turen eller drive med andre ting. Det blir skrevet at vi kun er i startfasen i utviklingen av kunstig intelligens men at utviklingen skjer raskt. Yann LeCunn ledende computerekspert innen kunstig intelligens påstår at utviklingen allerede innen ti år vil ha kommet så langt at kunstig intelligens vil gjøre livene våre enklere, tryggere og generelt bedre. Kunstig intelligens har evnen til å lære etter erfaringer og fornuft. Dette gjør at maskinene vil kunne forutse hva som kan skje. Det blir også skrevet om at man kan utvikle ulike systemer innen kunstig intelligens og la dem lære av hverandre.

Markedsføring av selvkjørende biler i Norge

Selv om det blir skrivet mest om de positive sidene ved kunstig intelligens og biler på siden deres skriver de også kort om utfordringene som kommer med. Derimot skriver de ikke hvilke utfordringer som kommer. Audi skriver at selv om utviklingen skjer raskt trenger vi ikke bekymre oss over at førerløse biler kommer til å ta fullstendig over ennå. Derimot reklamerer de med at bilene vil kunne ta seg av kø kjøring, parkering, spesielt lukeparkering osv.

Jeg mener at Audi er lure på måten de skriver om dette nettopp fordi mange nordmenn er treige på å tilpasse seg nye ting og utvikling. Jeg kom i snakk med en kunde av meg i frisør salongen angående nettopp dette. Hun syns utviklingen gikk altfor raskt og at hun sleit veldig med å holde seg oppdatert. Ved at det hele tiden kommer ut nye til resulterer dette at mange ikke klarer å henge med og til slutt gir litt opp og heller holder seg til det de er vandt med selv om utviklingen rundt skjer. Jeg har også møtt på kunder som syns utviklingen er skummel og ikke stoler på dette og er svært skeptiske og andre som syns dette er dødskult og bare venter på at det skal skje mer. De som liker utviklingen av det digitale er også ofte de som holder seg mest oppdatert på alt. Nettopp derfor syns jeg artikkelen deres var veldig fin, jeg tenker de treffer mange ulike kundegrupper i Norge med denne artikkelen. De viser at de holder seg oppdaterte på hva som skjer i den teknologiske utviklingen, samtidig som de roer ned eventuelle skeptiske mennesker med at utviklingen vil skje gradvis så det skal være mulig å holde seg oppdatert.

De reklamerer med at det vil være færre ting å forholde seg til, for eksempel at bilen allerede kan være skrudd på og varm før man trenger å gå ut å sette seg i bilen. Det fine med denne funksjonen i Norge på vinterhalvåret vil være at man slipper å skrape ruter, kaldt ratt og dører som sitter fast. I Norge er det kaldt mesteparten av året noe som jgør det lønnsomt å reklamere med dette da det er noe de fleste i Norge kjenner på og ser på som en problemstilling.

Transportens utvikling

Fra tidligere av hadde vi ikke biler. Da var det hester som dro rundt på vogner og mennesker i gatene som transport. I senere år ble bilen oppfunnet, og gatene ble byttet ut av hest til bil. Allerede her skjer det et yrkesskifte. Plutselig kunne ikke folk lenger kjøre andre rundt i hest og vogn, men måtte omstille seg til å kjøre bil. Selv om mange klarte å omstille seg ble det nok en del arbeidsløshet rett rundt skiftet nettopp fordi såpas mange kjøpte bil for å kjøre selv. Bil ble et produkt mange skaffer seg for å komme seg rundt. Når derimot venter vi på revolusjonen om selvkjørende biler. Det er mange som jobber med å utvikle nettopp dette så det blir spennende å se hvor fort det skjer. Spørsmålet er bare hva blir konsekvensene av å bytte om til selvkjørende biler? Som Arne Krokan nevner så vil antageligvis bil som produkt bli byttet ut med bil som tjeneste.

Hvis vi ikke lenger kjører bilene våre selv, hva vil poenget med bil være? Å komme seg enkelt rundt? Ja, hvis vi etter hvert får selvstyrte biler vil vi antageligvis også kunne bestille en bil til å komme utenfor døra vår før vi skal på jobb like enkelt om ikke enklere enn å ha egen bil. Da er bilen ferdig oppvarmet, ikke vil vi trenge å skrape ruta på morgenen i det kalde vinterhalvåret her i Norge. Det blir færre biler og mer miljøvennlig. Ønsket om færre biler og færre parkeringsplasser i Oslo vil bli enklere å gjennomføre. Ved å heller ha selvkjørende biler enn å skulle ha egen bil slipper vi at biler blir ødelagte av å stå for lenge uten å bli brukt. Energibehovet og utslippet kan reduseres betraktelig. Hvis teknologien på de selvkjørende bilene blir god nok vil vi kunne unngå ekstremt mange ulykker, ingen fyllekjøringer eller råkjøring. Vis vi tenker videre på ulike former for selvkjørende biler så har vi lastebilene, det er utrolig hvor mange lastebiler som konstant kjører inn og ut med varer i Norge. Hva skjer om disse etter hvert blir selvkjørende? De positive sidene ved dette vil være at selskapene kan redusere kostnadene med + – 50%. Dette er kostnadene som går på lønn, pauser og andre ting.

Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

Fjerner kunstig intelligens behovet vårt for å eie bil?

Hva er risikoen om vi velger å ta i bruk disse selvkjørende bilene. Jo nettopp at mange taxi sjåfører og lastebilsjåfører mister jobbene sine. Vi vil ikke lenger ha bruk for mennesker til å gjøre jobben når det er tryggere og mer effektivt å bruke teknologien. Derimot kan det skumle med selvkjørende taxier være utrygge situasjoner på kveldene og ingen er der. Ved en selvkjørende taxi er det ingen andre som er tilgjengelig til å si ifra hvis noe ikke er greit eller ringe politiet hvis det skjer noe. Løsningene på denne kan være overvåking og eventuelle lett tilgjengelige knapper man kan trykke på for å tilkalle politiet. Derimot så spørs det om denne typen videoovervåkning er lov, og om knappen for å tilkalle politiet ville blitt misbrukt av fulle folk for gøy. Igjen ville misbruk av denne knappen mulig ført til bøter som igjen gjør at færre ville misbrukt den.

Ting å være skeptisk til med selvkjørende biler og taxier kan være om teknologien er god nok, det kan skje feil med all teknologi. Vil det bli laget gode nok sjekker på at bremser og alt er i orden når det ikke er noe menneske der til å følge med på ulike typer lyder, dårlige bremser etc.

Hvem har ansvaret?

Selvkjørende biler kommer. Selv om det ikke har kommet for fult, så er forskningen og utviklingen i full gang. Mange skriver om visjonen om mindre ulykker ved selvkjørende biler. Risikoen for bilulykker vil fortsatt eksistere, det kan skje mye feil på veien. det kan skje tekniske feil, eller at det dukker opp situasjoner som bilen ikke har lært seg å takle ennå og mer. Hvem er det sa som har ansvaret for ulykken? Er det eieren av bilen, personen som sitter i bilen eller bilprodusenten. Hva skjer ved en eventuell ulykke. Fyllekjøring, uoppmerksom kjøring og folk som sovner vil ikke lenger være et problem ved førerløse biler. Nå som utviklingen skjer raskt, men gradvis vil vi antageligvis ha en blanding av førerløse biler og biler kjørt av mennesker. Hvem har ansvaret for ulykker når dette skjer? Hvordan vil dette fungere i praksis? Tekna skriver om en hendelse i Arizona der en kvinne ble påkjørt av en autonom Uber-bil. Dette skjedde da hun krysset veien der det ikke var fotgjengeroverfelt nettopp fordi bilen ikke var programmert til å få med seg at mennesker kunne krysse veien utenom fotgjengerfelt. Uber ble altså ikke dømt for ulykken. Tekna skriver at ulykker oftest skjer i samspill med andre biler som ikke er automatiserte. For eksempel har du selvkjørende taxier i San Fransisco. Ulykkene her har for det meste gått ut på andre biler med sjåfører har kjørt inn i taxiene bakfra. Heldigvis har ikke dette ført til noen alvorlige ulykker ennå.

Måten vi produserer på endres

Det blir stadig utviklet løsninger for at prosesser skal effektiviseres. Noen eksempler på dette er at teknologien erstatter de som sitter i kassa på matbutikken. Her har vi blant annet Coop Extra Bogstadveien som kun har selvbetjeningskasser. Utover dette har Amazon kommet med et nytt konsept, her kan du gå inn i butikken og plukke deg ut de varene du ønsker og gå ut igjen kun ved hjelp av sensorer, kameraer og en app. Under legger jeg fokuset på Zume Pizza sitt konsept om pizzalevering fra bil istedenfor en fysisk resturant.

Zume Pizza har kommet opp med et nytt og banebrytende konsept. Konseptet deres går ut på at kundene deres bestiller pizza gjennom appen. Utover dette lager de pizzaen med roboter i bilen samtidig som de kjører pizzaen ut til kundene. Dette gjør at prosessen er mye mer effektiv samtidig som dette er svært lønnsomt. Hvis vi for eksempel sammenlikner denne typen levering med en tradisjonell restaurant som Arne gjorde i forelesningen så ser vi store kostnadsbesparelser. Ved en tradisjonell restaurant trenger du både et lokale, spiseplasser, kjøkken, utstyr samtidig som du trenger mange ansatte til å gjøre de ulike jobbene. Her trengs både ansatte til både servering og til å lage maten. Derimot ved konseptet til Zume Pizza vil man kun trenge en ansatt, en bil og utstyr til å få laget pizzaen. Dette konsepter gjør det også mer fleksibelt å få levert mat. Her kan bilen kjøre rundt nesten hvor som helst for å få levert mat. Derimot vil beliggenheten for en restaurant har stor betydning nettopp fordi kundene på komme til dem og ikke omvendt. Disse vil også lettere kunne informere om når maten er ferdig og når de er i nærheten gjennom appen sin.

Bilde av ThisIsEngineering fra Pexels

Hva er konsekvensene av denne typen utvikling, spesielt her i Norge. Selv om det er mange positive sider ved teknologiske utviklingen, kommer ikke dette uten konsekvenser. Ved denne typen utvikling vil behovet for ansatte synke betraktelig. Hva skjer da med de ansatte. Blir det færre jobber å ta av. Antageligvis vil de bli færre jobber man ikke trenger utdanning i. Selv om det er mange som utdanner seg til å bli servitør er dette et fag du kan jobbe med uten utdannelse i de fleste tilfeller. Mange studenter i Norge jobber som servitører ved siden av jobben nettopp fordi disse har sene arbeidstider som passer bra ved siden av studiene.  Fjerning av yrker som ikke krever utdannelse kan det resultere i at flere tar høyere utdanning for å kunne få jobb. Utover dette er risikoen at forskjellene i samfunnet vil øke mer. Forskjellene i Norge har allerede begynt å øke, hva skjer hvis dette forsetter. Ved færre tilgengelige jobber vil det gjøre det vanskeligere å være student nettopp fordi det kan være vanskelig å få tak i en jobb man kan ha ved siden av studiene, eller i verste fall risikere å ikke kunne utdanne seg fordi man ikke har råd. Selv om det er en mulighet for at dette skjer betyr det ikke nødvendigvis at det skjer. som oftest ved utvikling og jobber som forsvinner dukker det opp nye jobber og yrker og vi vet ikke nødvendigvis hvilke disse er ennå.

Sosiale konsekvenser i Norge

De fleste i Norge er allerede relativt innadvendte. Vi sitter gjerne godt fra hverandre på trikken og snakker ikke til fremmede. Så kom covid-19 og gjorde det ennå verre. Folk går nesten ikke ut av husene sine i utgangspunktet og mange blir nok mer innadvendte av situasjonen. Så kommer den fjerne revolusjon og kunstig intelligens har kommet for å bli. Den utvikles stadig og det kommer mer og mer som skal gjøre det enklere for oss. Dette innebærer at vi ikke lenger trenger å snakke med de i butikken, vi trenger ikke snakke med noen servitør på restauranten. Selvkjørende biler vil kanskje gjøre at vi ikke lenger trenger busser, trikker og t-baner, vi trenger kun sette oss i en bil som kommer utenfor huset. Hva gjør dette med oss? Hvor lite sosiale vil vi til slutt bli? Kommer vi kun til å sitte hjemme i våre egne leiligheter på internettet? Risikoen kan jo i aller verste fall bli at folk til slutt glemmer hvordan man kommuniserer med hverandre.

Alt i alt tror jeg utviklingen av kunstig intelligens blir veldig spennende. Hvor fort vil det gå og vi klare å tilpasse oss raskt nok i forhold til hvor raskt teknologien endrer seg. Planeten generelt kan ha veldig godt av utviklingen av selvkjørende biler og minske antall biler og utslipp. Derimot kan all teknologien føre med seg mer miljøutslipp og mindre sosial aktivitet avhengig av hva som blir skapt.

Bilde av Carlos Camino fra Pexels

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://mashable.com/2018/04/25/zume-pizza-robot-delivery-trucks/

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://www.audi.no/no/web/no/magasin/innovasjon/artificial-intelligence.html

https://www.tekna.no/kurs/innhold/hva-skjer-pa-veiene-nar-selvkjorende-biler-skal-samarbeide-med-mennesker/

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

Etter forelesning 13. januar får vi i oppgave å skrive om kunstig intelligens og dens sosiale konsekvenser. Kunstig intelligens og algoritmer som påvirker hva vi blir eksponert for kan være en av de sosiale konsekvensene. Utover dette kan utviklingen av jobbene til ulike yrkesgrupper påvirkes av kunstig intelligens. Dette kan for eksempel være sjåfører. Hva skjer hvis utviklingen går for fort?

SoMe

Ved bruk av algoritmer i sosiale medier kan det oppstå ulike former for diskriminering. Nettopp ved at algoritmene bestemmer hvilke innhold du får se på sosiale medier. Disse algoritmene blir i hovedsak brukt til å tilpasse reklamer, musikk og serier til hver enkelt person. For eksempel om man har klikket seg inn på en serie tidligere så tilpasser algoritmene hvilke andre filmer og serier du får opp senere. Et annet eksempel er om brukeren har sett på klær på nett, da vil antageligvis klærne dukke opp på reklamer overalt i etterkant for å påvirke brukeren til å kjøpe. Derimot som artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» skriver er LinkedIn et eksempel der diskriminering har dukket opp. Her har det ved flere anledninger påvirket når brukeren skal søke på kvinnenavn. Som de skriver i artikkelen har det skjedd ved at brukeren har skulle skrive Andrea, der Linkedin spør om du egentlig mente Andreas. Om brukeren da trykker på navnet Andreas vil dette navnet rykke høyere opp i søkeresultatene.

Bilde av Lisa Fotios fra Pexels

Jobbintervjuer

Ved bruk av algoritmer kan man risikere ulike plan av diskriminering. Dette kan gå på diskriminering av kjønn, etnisk opprinnelse med mer. Et eksempel på diskriminering som ble lagt frem i artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» er jobbintervjuer. Ved bruk av kunstig intelligens til å filtrere alle jobbsøknadene som kommer inn vil dataen basere filtreringen på tidligere beslutninger som har blitt tatt. Det som da kan skje er at dataen blir trent opp til å diskriminere ut ifra ulike bakgrunner, for eksempel etnisitet, kjønn og mer. Som det står i artikkelen, så trenger ikke dataene inneholde informasjon om kjønn eller etnisitet for å diskriminere på dette, men likevel konkludere med denne informasjonen ut ifra adresse eller navn.

Er jobbene våre utsatt?

Mange ulike arbeidsoppgaver er allerede blitt overtatt av maskiner, for eksempel egenbetjente kasser i matbutikken. Flere rutinepregede arbeidsoppgaver har allerede blitt automatiserte. Dette har gjort at flere arbeidsoppgaver har blitt mer varierte og ofte mer kreative. For eksempel hvis du ser på Coop sin Facebook side om flere selvbetjente kasser skriver de under i kommentarfeltet at de ansatte ikke mister jobben og at de ikke har færre ansatte fordi de har gått over til selvbetjente kasser, derimot har de ansatte mer tid til å jobbe i butikken, fylle på varer med mer. Selv om folk ikke nødvendigvis blir arbeidsløse av digitaliseringen så skjer utviklingen så ekstremt fort. Dette kan føre til at mange møter på flere utfordringer i løpe av arbeidslivet. Derimot kan kunstig intelligens muligens ta over ulike jobber som sjåfør i fremtiden.

Som sagt tidligere er det mange som er redde for jobbene sine. Nå som vi allerede har disse selvkjørende bilene. Kan det da skje at vi etter hvert får selvkjørende fly eller båter? Vil man fortsatt trenge en som delvis kjører. Det som er spennende å følge med på da er om jobben til sjåføren blir lettere og mindre krevende, eller som sjåføren faktisk kun mister jobben og vi ikke trenger flere piloter, sjåfører eller kapteiner. Vi ser jo allerede at noen busser kjører uten sjåfør relativt fint selv om det fortsatt krever litt jobb for at det skal bli optimalt. Etter å ha tenkt litt på dette med selvkjørende transportmidler vil jeg ikke nødvendigvis tro at det tar helt over med det første, spesielt ikke i Oslo. Det er altfor mye som skjer, for mange som går over veien uten å se seg for, for mange uoppmerksomme stressende mennesker og personbiler. Etter hva jeg selv så i sommer av de selvkjørende bussene ville ikke de klart seg spesielt bra nettopp fordi de hadde måtte stoppe konstant fordi det er hindringer i veiene overalt. Hvor gode hadde disse vært på å flytte seg unna ved eventuelle utrykningsbiler som stadig kjører rundt med blålys i Oslo sine gater. Derimot lenger ut på landet vil jeg tro det ville vært fullt mulig å gjennomføre i relativ nær fremtid. Det er færre hindringer og oftere rettere veier.

Bilde av Brayden Law fra Pexels

Hva skjer hvis digitaliseringen skjer for fort?

Dersom utviklingen av kunstig intelligens går for raskt og tar over ulike jobber i for hurtig tempo vil dette by på problemer. Selv om kunstig intelligens kan bli svært nyttig og gjøre jobben for mange enklere er risikoen for at det tar over ulike jobber der.  Det som skjer er at ulike yrkesgrupper blir nødt til å omskolere seg. Dersom utviklingen skjer for raskt vil ikke disse rekke å omskolere seg noe som kan resultere i mange mennesker som står uten jobb. Mange utdanninger har tidligere vært svært smale og rettet mot spesifikke yrker noe som gjør det vanskelig å bytte jobb om noe skulle skje. Når den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne må vi belage oss på at man antageligvis ikke lenger kommer til å ha samme jobb resten av livet. Dette gjør at det kan være viktigere enn noensinne å ha bredere utdanning som kan brukes til flere ulike yrker på sikt.

Kunstig intelligens har både sine positive og negative sider. Det positive sidene handler om effektivisering av ulike rutinebaserte arbeidsoppgaver, mer nøyaktighet for eksempel ved oppdagelse av føflekkreft. Derimot kan det på lang sikt gå utover noen jobber som kan resultere i at mange må omskolere seg om utviklingen skjer for raskt. Alt i alt tenker jeg at kunstig intelligens kan være svært lønnsomt, derimot kan det være skummelt om det havner i feil hender.

Referanser:

https://course.elementsofai.com/no/6/2

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://www.krokan.com/arne/

Kunstig intelligens

Etter andre forelesning i faget har vi fått i oppgave å skrive om kunstig intelligens fra forelesningen. Arne Krokan var foreleser denne dagen. Han forteller om mange ulike måter kunstig intelligens kan brukes.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens går ut på ulike systemer som er bygget opp for å kunne utføre handlinger. Dette kan være digitale eller fysiske handlinger som baseres på behandling og tolkning av data. Dette er oftest data som lærer av seg selv uten et menneske til å konstant programmere. Et eksempel på dette kan være de elektriske bussene som kjører av seg selv. Om du var noe ute i Oslo denne sommeren eller lest avisen har du nok fått med deg de små selvkjørende bussene. Disse kjører rundt uten sjåfør og er programmert til en viss rute. De kjører rundt samme ruten og er programmert til å stoppe om det kommer mennesker, biler eller andre gjenstander i veien. Dette er en form for kunstig intelligens. Kunstig intelligens blir spesielt utviklet innen ulike typer gjenkjenninger, som for eksempel bilde- og talegjenkjenning.

Maskinlæring

Maskinlæring innenfor kunstig intelligens går ut på datasystemer som lærer. Et sånt system er bygget på den måten at det skal lære mens det jobber. Det er altså ikke lagt inn i programmeringen fra før, men maskinen skal lære selv ved prøving og feiling.

Kunstig intelligens i det daglige

Vi møter på kunstig intelligens ved flere anledninger i det dagligdagse. For eksempel er det mange bedrifter som har skaffet seg chatbotter. Disse er laget på kunstig intelligens og skapt for å kunne svare på spørsmålene kundene kommer med. Kunstig intelligens er noe som stadig er under utvikling. Selv om utviklingen innen dette feltet har kommet ekstremt langt så kommer alle de etiske spørsmålene i veien. For eksempel som Arne forklarte i forelesningen så har Apple denne ansiktsgjenkjenningen når du låser opp mobilen. Denne kan brukes til å se hvilke følelser brukeren med mobilen sitter med. Nettopp fordi den kunstige intelligensen er utviklet for å kunne se forskjell på de ulike følelsene fra hvordan de ulike musklene i ansiktet brukes. Så kommer de etiske spørsmålene. Når de sitter på all denne informasjonen, blir det da Apple sin jobb å gjøre noe med saken om brukeren har vært deprimert flere dager på rad eller i verste fall er suicidal.  Hva skulle eventuelt Apple gjort?

Gratis arkivbilde med abstrakt, bevegelse, design

Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

Helsetjeneste

De siste årene har det blitt utviklet algoritmer som kan se forskjell på syke og friske føflekker. Selv om ikke dette nødvendigvis vil erstatte leger som ser på det kan det påvirke treffsikkerheten på avgjørelsene som blir tatt. Selv om en lege er utdannet i mange år for å bli lege kan også disse gjøre feil nettopp fordi vi er mennesker. Det er menneskelig å gjøre noen feil og det kan derfor være en god ide og å litt ekstra hjelp med avgjørelsene fra data som er lært opp til å se forskjellen. Det har også blitt jobbet med og utviklet data som kan se på røntgenbilder og fastslå om pasienten har lungebetennelse. Dette kan være svært vanskelig for å se fra et menneskelig perspektiv. Derfor vil det være svært effektivt å bruke denne typen data. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man unngå at mange mennesker blir svært syke eller i verste fall dør av lungebetennelse ved å oppdage dette tidlig.

Artikkel

For denne ukens bloggoppgave skal jeg finne en artikkel om temaet og forklare litt om denne. Jeg har valgt meg ut en artikkel som heter «kunstig intelligens, smart eller skremmende?». Denne artikkelen handler om kunstig intelligens, at dataen kan lære av egne erfaringer samtidig som den kan lære å løse ulike komplekse problemstillinger i ulike miljøer. Ved bruk av kunstig intelligens kan man gjøre jobben for mange enklere og mer treffsikker. Som de skriver i artikkelen kan dette brukes i for eksempel den offentlige sektoren for å lettere oppdage svindel, feil og forutse behov samtidig tilpasse prosesser. Det kan derimot oppstå utfordringer med kunstig intelligens. Dette kan være hvis det er visse skjevheter eller små feil kan dette forplante seg videre. Dette kan i flere tilfeller være vanskelig å oppdage. Ved bruk av kunstig intelligens istedenfor mennesker med høyere utdanning, hva er da sikkerhets kravet. Trenger de en form for autorisasjon, hvem har da ansvaret?

Ved mye bruk av kunstig intelligens og digitalisering kan dette både gi mange fordeler samtidig som det kan skade mange. All informasjonen disse dataene samler opp kan være svert nyttig, men samtidig ekstremt skadelig avhengig av hvilke personer som ender opp med å sitte med informasjonen.

Referanser:

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

https://www.krokan.com/arne/

https://snl.no/kunstig_intelligens

Hvordan lærer vi

Første uken av semesteret nærmer seg slutt og jeg har fått i oppgave å skrive om noe som interesserer meg fra første forelesning. Temaet som gjorde mest inntrykk på meg var studieteknikk. Forfatter Marianne Haglia var det som hadde om dette temaet med oss.

Studieteknikk

Første forelesning i digital markedsføring 07.01.2020 fikk meg til å reflektere litt over hvordan vi faktisk lærer best. Hva er det jeg faktisk gjør for å lære meg faget. Personlig har jeg nok gått for den minst effektive metoden ved å lese faget om igjen og om igjen, samtidig som jeg håper at jeg kan klare å bruke det jeg har lest videre. Marianne Haglia forteller at dette har kommet frem som den minst effektive metoden. Hun kommer med tre eksempler som hun presenterer for oss. Jeg innser litt ut i forelesningen at jeg burde endre på hvordan jeg jobber for å lære. Marianne legger frem at de som husker best etter en forelesning er de som jobber med faget etterpå. Gjerne jobbe med faget rett etter forelesning fordi hjernen glemmer så fort. For å huske bedre burde man bruke det man har lært for å lage seg en bedre forståelse og ikke kun lytte til det som blir sagt. Marianne forklarte at man kunne gjøre dette på to ulike metoder. Den ene metoden for å huske bedre kan være å renskrive notatene fra forelesning om man allerede skriver på pc, eller hvis man skriver for hånd så kan man skrive det over til pc.

Blogg

I studiet digital markedsføring har vi fått i oppgave å skrive to blogginnlegg i uken. Innleggene skal handle om de forskjellige temaene vi har hatt i forelesning. Dette gjør at vi må jobbe med det vi akkurat lærte. Vi kan ikke kun sitte og lytte. Ved å kun lytte til en forelesning uten å jobbe med faget vil kun føre til at man glemmer alt relativt rett etter. Dette fører til mange bortkastede timer, når man heller kunne sittet å jobbet med faget effektivt i etterkant for å huske mer.  Selv har jeg allerede merket at det er lettere å huske hva forelesningene har gått ut på og lettere å forstå temaene når jeg må jobbe med dem. Jeg har god tro på at blogging som en del av studie vil være både lønnsomt og effektivt for læringen.

Forelesninger og opptak

Forelesninger og hvorvidt de burde tas opp har vært et godt diskutert tema lenge. Er det lønnsomt at studentene har tilgang til opptakene av forelesningen? Mange tenker ofte at det er en god ide for da kan man jo se forelesningen om igjen flere ganger når eksamen nærmer seg. spørsmålet ligger på om noen faktisk ser forelesningen igjen senere. Risikoen med å legge ut forelesninger er at mange hviler på at forelesningene ligger tilgjengelig, men ikke nødvendigvis bruker dem. Nå som covid-19 herjer så har man ikke mye annet valg, nesten all forelesning foregår over internett, og alle forelesninger blir lagt ut. Fordelene med å legge ut forelesninger er at man har mulighet til å kunne se de igjen når eksamen nærmer seg. Dette kan gjøre det lettere å friske opp gammel kunnskap samtidig. Hjernen vår lærer ved å koble ny kunnskap til gammel kunnskap. Ved å kunne gå frem og tilbake i forelesningene kan man få en bredere forståelse av helheten. Dagens omstendigheter gir en stor kontrast til det læringsmiljøet vi er vant med. Derfor vil det være vanskelig å vite konsekvensene av å legge ut forelesningene når vi ikke har vært i denne situasjonen tidligere.

Konklusjon etter forelesning går på at blogging om temaer og godt arbeid med egne notater gir bedre forståelse for faget samtidig som det gjør at vi husker bedre. Jeg vil jeg tro at det å innføre blogging til flere studier ville gitt bedre resultater nettopp fordi det gjør at man husker bedre og lærer seg å bruke informasjonen man lærer.

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://www.hagelia.no/

Livet som student under korona pandemien

Da covid-19 kom til Norge

Student livet ble for mange snudd på hodet da covid-19 kom til Norge. Forelesningssaler ble byttet ut med studenthybler og zoom forelesninger. Da den første pressekonferansen ble holdt satt jeg hjemme, spent på om jeg fortsatt fikk jobbe og ha inntekt, om jeg fikk dra på forelesninger og dra på biblioteket. Ved siden av studiene jobber jeg som frisør, og hjertet sankt i brystet mitt da beskjeden om at alle frisørsalonger måtte stenge på ubestemt tid dukket opp. Selv om dette betydde at jeg kom til å få mer tid til å konsentrere meg om studiene, kom tankene om en usikker bosituasjon og økonomi i veien. Tankene om en usikker fremtid stjal oppmerksomheten fra studiene og skapte en følelse av overveldelse over alt som skulle gjøres og tas hånd om.

Det sosiale

Det sosiale livet forsvant, samtidig som resten av samarbeidspartnere under studiet flyktet hjem til hjemstedene sine. Plutselig ble studiehverdagen en helt annen enn hva jeg ellers har vært vant med. Vanligvis i en normal studie hverdag ville jeg og andre studenter hatt mulighet til å diskutere og snakke mer sammen om de ulike temaene på skolen. Ved å absorbere andres ulike synspunkter på alle de forskjellige temaene, ble hverdagen på en måte mer spennende og ga en fordel for å forstå faget bedre. Å kun ha muligheten til å sitte i en liten leilighet for seg selv med alle fag alene, gjør det mye tøffere å jobbe med fagene, spesielt om man sitter fast. Det er selvfølgelig en mulighet å ringe eller sende meldinger til medstudenter, men det er langt ifra det samme som før. De fleste sitter gjerne i barndomshjemmene sine med foreldre som også har hjemmekontor. Dette vil fort gjøre at det blir mye vanskeligere å få tak i medstudenter for å diskutere og jobbe med temaer sammen. Derimot har jeg vært så heldig og jobbet med disiplin angående å studere hjemme tidligere. Motivasjonen for å komme seg ut av frisøryrket og inn på bachelor var så høy at jeg meldte meg opp på alle eksamener som skulle til for å få studiekompetanse eller ta påbygg som mange kaller det. Med en 100% stilling og 6 eksamener som ventet på meg på godt under 3 måneder måtte selvdisiplinen være høy. Jeg leste ved enhver anledning, på buss, tog, trikk, før og etter jobb og kom meg gjennom. Denne tiden er noe jeg stadig ser tilbake på for å få inspirasjon og huske på at så lenge man har motivasjonen og selvdisiplinen på plass kan man klare nesten hva som helst.

Zoom

Jeg er en av studentene som bor alene denne pandemien. Det har føltes veldig spesielt når jeg egentlig er en person som foretrekker å møte flere mennesker hver dag og spesielt ha muligheten til å diskutere pensum både for å huske bedre og fordi jeg synes temaene vi har er spennende. Dagene går mye på å bevege seg mellom senga, sofaen og pulten i ettromsleiligheten. Motivasjonen for å komme seg opp av senga og holde normale rutiner før en zoom undervisning har vært nærmest ikke-eksisterende. Å skulle bruke tid på å sminke seg og gjøre seg i stad kun for å sitte hjemme foran pc-skjermen er ikke veldig motiverende. Det føles som en stor unødvendighet å skulle bruke masse tid på hverdagsrutiner uten noen spesiell grunn. Derfor er det ekstremt for gjort å ende opp med å bare la pc-en ligge ved siden av sengen for så bare å slå den på når vekkeklokken ringer og det er tid for undervisning. Selv om man de fleste forstår at dette ikke er en gunstig studiesituasjon er det vanskelig å endre på spesielt når nattesøvnen er ikke-eksisterende.  

Jobb og studie

Jeg er har likevel vært utrolig heldig som har hatt muligheten til å jobbe mesteparten av tiden og har en sosial jobb. Det å kunne være sosial med flere forskjellige mennesker gir meg energi og motivasjon til å jobbe mer med skolen. En dag på jobb med masse sosial aktivitet og ulike synspunkter på hvordan verden er i dag, er det som gir meg motivasjon for å jobbe hardere. Dette gir meg motivasjon til å ta frem pc-en og jobbe så fort jeg kommer hjem, selv om dette gjerne er 20.00 på kvelden. Det beste med situasjonen som er nå er fleksibiliteten med skolen. Det å ha mulighet til å jobbe litt når som helst. Samtidig som man kan være nesten hvor som helst så lenge du har med deg pc-en din.

Ulike synspunkter

Det mest spennene med jobben min som frisør for øyeblikket er alle de ulike synspunktene på situasjonen om covid-19. Nesten alle sitter med en form for hjemmekontor eller hjemme studier. Selv har jeg møtt på mange lærere som forteller om en frustrerende situasjon fordi de sitter og foreleser for en skjerm hjemme uten respons fra elevene. Samtidig som mange studenter er like frustrerte over forelesningene fordi mange føler det ikke er gunstig av mange ulike grunner. Noen av grunnene kommer av at vi ikke slår på kameraet. Ingen ser hva vi som studenter gjør, det er ingen som får med seg om studentene følger med eller ikke. Mange setter bare på forelesningene og sover videre, rydder leiligheten, lager mat eller andre ting. Dette legger ikke grunn for en bra undervisning. samtidig som mange forteller at de finner det utrolig ubehagelig å skulle ha kameraet sitt påslått. Jeg tror det kommer mye av at det er uvant. Det er noe fleste av oss har gjort lite av tidligere. Det er noe som krever trening, spesielt når det er så mange andre elever som følger med.  Mange sitter og uroer seg for hvordan de ser ut og tenker at alle ser på dem. Det jeg har lært etter mange timer på treningssenter er at de aller fleste kun fokuserer på seg selv.

Selv om denne perioden vil bli husket som slitsom og utfordrende, tror jeg vi alle har lært mye underveis, både om å motivere seg selv, å gjennomføre noe selv om det oppstår utfordringer, og at vi alle sammen har blitt veldig gode på å bruke elektroniske hjelpemidler.