Kunstig intelligens og konsekvensene det medfører

For denne uken har vi fått i oppgave å skrive om teknologi og dens utvikling og konsekvenser. Jeg tar for meg utviklingen i produsering av varer i forhold til transport, transportens utvikling og konsekvensene dette har for oss. Samtidig som jeg tar et dypdykk i artikkelen Audi har skrevet om kunstig intelligens og førerløse biler. Samtidig tar jeg for meg artikkelen til Tekna om selvkjørende biler og mennesker sammen. Ved effektivisering av ulike prosesser, risikerer vi da å ha for lite jobber? Vil inntektsforskjeller øke? Forandrer behovene våre seg samtidig som utviklingen skjer?

Audi – fra visjon til virkelighet

Vi nærmer oss stadig visjonen om en virkelighet basert på førerløse biler og mindre ulykker. Selv for bare få år siden var dette helt utenkelig at var en mulighet. Utviklingen skjer med raske steg og vi nærmer oss mer og mer. Audi har allerede kommet med en funksjon på visse av bilene sine at den kan kjøre selv om hastigheten er under 60 km/t, ved veier det er fysiske skiller, eller at bilen kan parkere selv.

Typiske repeterende oppgaver er i ferd med å forsvinne når kunstig intelligens blir mer utbredt. Som de skriver i artikkelen vil ikke bare kjøringen vår bli enklere. Det vil etter hvert utvikles et system som gjør at bilen selv bestiller service når det trengs. Ved en førerløs bil vil man heller ikke ikke trenge å følge med på veien, men kun sitte å nyte turen eller drive med andre ting. Det blir skrevet at vi kun er i startfasen i utviklingen av kunstig intelligens men at utviklingen skjer raskt. Yann LeCunn ledende computerekspert innen kunstig intelligens påstår at utviklingen allerede innen ti år vil ha kommet så langt at kunstig intelligens vil gjøre livene våre enklere, tryggere og generelt bedre. Kunstig intelligens har evnen til å lære etter erfaringer og fornuft. Dette gjør at maskinene vil kunne forutse hva som kan skje. Det blir også skrevet om at man kan utvikle ulike systemer innen kunstig intelligens og la dem lære av hverandre.

Markedsføring av selvkjørende biler i Norge

Selv om det blir skrivet mest om de positive sidene ved kunstig intelligens og biler på siden deres skriver de også kort om utfordringene som kommer med. Derimot skriver de ikke hvilke utfordringer som kommer. Audi skriver at selv om utviklingen skjer raskt trenger vi ikke bekymre oss over at førerløse biler kommer til å ta fullstendig over ennå. Derimot reklamerer de med at bilene vil kunne ta seg av kø kjøring, parkering, spesielt lukeparkering osv.

Jeg mener at Audi er lure på måten de skriver om dette nettopp fordi mange nordmenn er treige på å tilpasse seg nye ting og utvikling. Jeg kom i snakk med en kunde av meg i frisør salongen angående nettopp dette. Hun syns utviklingen gikk altfor raskt og at hun sleit veldig med å holde seg oppdatert. Ved at det hele tiden kommer ut nye til resulterer dette at mange ikke klarer å henge med og til slutt gir litt opp og heller holder seg til det de er vandt med selv om utviklingen rundt skjer. Jeg har også møtt på kunder som syns utviklingen er skummel og ikke stoler på dette og er svært skeptiske og andre som syns dette er dødskult og bare venter på at det skal skje mer. De som liker utviklingen av det digitale er også ofte de som holder seg mest oppdatert på alt. Nettopp derfor syns jeg artikkelen deres var veldig fin, jeg tenker de treffer mange ulike kundegrupper i Norge med denne artikkelen. De viser at de holder seg oppdaterte på hva som skjer i den teknologiske utviklingen, samtidig som de roer ned eventuelle skeptiske mennesker med at utviklingen vil skje gradvis så det skal være mulig å holde seg oppdatert.

De reklamerer med at det vil være færre ting å forholde seg til, for eksempel at bilen allerede kan være skrudd på og varm før man trenger å gå ut å sette seg i bilen. Det fine med denne funksjonen i Norge på vinterhalvåret vil være at man slipper å skrape ruter, kaldt ratt og dører som sitter fast. I Norge er det kaldt mesteparten av året noe som jgør det lønnsomt å reklamere med dette da det er noe de fleste i Norge kjenner på og ser på som en problemstilling.

Transportens utvikling

Fra tidligere av hadde vi ikke biler. Da var det hester som dro rundt på vogner og mennesker i gatene som transport. I senere år ble bilen oppfunnet, og gatene ble byttet ut av hest til bil. Allerede her skjer det et yrkesskifte. Plutselig kunne ikke folk lenger kjøre andre rundt i hest og vogn, men måtte omstille seg til å kjøre bil. Selv om mange klarte å omstille seg ble det nok en del arbeidsløshet rett rundt skiftet nettopp fordi såpas mange kjøpte bil for å kjøre selv. Bil ble et produkt mange skaffer seg for å komme seg rundt. Når derimot venter vi på revolusjonen om selvkjørende biler. Det er mange som jobber med å utvikle nettopp dette så det blir spennende å se hvor fort det skjer. Spørsmålet er bare hva blir konsekvensene av å bytte om til selvkjørende biler? Som Arne Krokan nevner så vil antageligvis bil som produkt bli byttet ut med bil som tjeneste.

Hvis vi ikke lenger kjører bilene våre selv, hva vil poenget med bil være? Å komme seg enkelt rundt? Ja, hvis vi etter hvert får selvstyrte biler vil vi antageligvis også kunne bestille en bil til å komme utenfor døra vår før vi skal på jobb like enkelt om ikke enklere enn å ha egen bil. Da er bilen ferdig oppvarmet, ikke vil vi trenge å skrape ruta på morgenen i det kalde vinterhalvåret her i Norge. Det blir færre biler og mer miljøvennlig. Ønsket om færre biler og færre parkeringsplasser i Oslo vil bli enklere å gjennomføre. Ved å heller ha selvkjørende biler enn å skulle ha egen bil slipper vi at biler blir ødelagte av å stå for lenge uten å bli brukt. Energibehovet og utslippet kan reduseres betraktelig. Hvis teknologien på de selvkjørende bilene blir god nok vil vi kunne unngå ekstremt mange ulykker, ingen fyllekjøringer eller råkjøring. Vis vi tenker videre på ulike former for selvkjørende biler så har vi lastebilene, det er utrolig hvor mange lastebiler som konstant kjører inn og ut med varer i Norge. Hva skjer om disse etter hvert blir selvkjørende? De positive sidene ved dette vil være at selskapene kan redusere kostnadene med + – 50%. Dette er kostnadene som går på lønn, pauser og andre ting.

Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

Fjerner kunstig intelligens behovet vårt for å eie bil?

Hva er risikoen om vi velger å ta i bruk disse selvkjørende bilene. Jo nettopp at mange taxi sjåfører og lastebilsjåfører mister jobbene sine. Vi vil ikke lenger ha bruk for mennesker til å gjøre jobben når det er tryggere og mer effektivt å bruke teknologien. Derimot kan det skumle med selvkjørende taxier være utrygge situasjoner på kveldene og ingen er der. Ved en selvkjørende taxi er det ingen andre som er tilgjengelig til å si ifra hvis noe ikke er greit eller ringe politiet hvis det skjer noe. Løsningene på denne kan være overvåking og eventuelle lett tilgjengelige knapper man kan trykke på for å tilkalle politiet. Derimot så spørs det om denne typen videoovervåkning er lov, og om knappen for å tilkalle politiet ville blitt misbrukt av fulle folk for gøy. Igjen ville misbruk av denne knappen mulig ført til bøter som igjen gjør at færre ville misbrukt den.

Ting å være skeptisk til med selvkjørende biler og taxier kan være om teknologien er god nok, det kan skje feil med all teknologi. Vil det bli laget gode nok sjekker på at bremser og alt er i orden når det ikke er noe menneske der til å følge med på ulike typer lyder, dårlige bremser etc.

Hvem har ansvaret?

Selvkjørende biler kommer. Selv om det ikke har kommet for fult, så er forskningen og utviklingen i full gang. Mange skriver om visjonen om mindre ulykker ved selvkjørende biler. Risikoen for bilulykker vil fortsatt eksistere, det kan skje mye feil på veien. det kan skje tekniske feil, eller at det dukker opp situasjoner som bilen ikke har lært seg å takle ennå og mer. Hvem er det sa som har ansvaret for ulykken? Er det eieren av bilen, personen som sitter i bilen eller bilprodusenten. Hva skjer ved en eventuell ulykke. Fyllekjøring, uoppmerksom kjøring og folk som sovner vil ikke lenger være et problem ved førerløse biler. Nå som utviklingen skjer raskt, men gradvis vil vi antageligvis ha en blanding av førerløse biler og biler kjørt av mennesker. Hvem har ansvaret for ulykker når dette skjer? Hvordan vil dette fungere i praksis? Tekna skriver om en hendelse i Arizona der en kvinne ble påkjørt av en autonom Uber-bil. Dette skjedde da hun krysset veien der det ikke var fotgjengeroverfelt nettopp fordi bilen ikke var programmert til å få med seg at mennesker kunne krysse veien utenom fotgjengerfelt. Uber ble altså ikke dømt for ulykken. Tekna skriver at ulykker oftest skjer i samspill med andre biler som ikke er automatiserte. For eksempel har du selvkjørende taxier i San Fransisco. Ulykkene her har for det meste gått ut på andre biler med sjåfører har kjørt inn i taxiene bakfra. Heldigvis har ikke dette ført til noen alvorlige ulykker ennå.

Måten vi produserer på endres

Det blir stadig utviklet løsninger for at prosesser skal effektiviseres. Noen eksempler på dette er at teknologien erstatter de som sitter i kassa på matbutikken. Her har vi blant annet Coop Extra Bogstadveien som kun har selvbetjeningskasser. Utover dette har Amazon kommet med et nytt konsept, her kan du gå inn i butikken og plukke deg ut de varene du ønsker og gå ut igjen kun ved hjelp av sensorer, kameraer og en app. Under legger jeg fokuset på Zume Pizza sitt konsept om pizzalevering fra bil istedenfor en fysisk resturant.

Zume Pizza har kommet opp med et nytt og banebrytende konsept. Konseptet deres går ut på at kundene deres bestiller pizza gjennom appen. Utover dette lager de pizzaen med roboter i bilen samtidig som de kjører pizzaen ut til kundene. Dette gjør at prosessen er mye mer effektiv samtidig som dette er svært lønnsomt. Hvis vi for eksempel sammenlikner denne typen levering med en tradisjonell restaurant som Arne gjorde i forelesningen så ser vi store kostnadsbesparelser. Ved en tradisjonell restaurant trenger du både et lokale, spiseplasser, kjøkken, utstyr samtidig som du trenger mange ansatte til å gjøre de ulike jobbene. Her trengs både ansatte til både servering og til å lage maten. Derimot ved konseptet til Zume Pizza vil man kun trenge en ansatt, en bil og utstyr til å få laget pizzaen. Dette konsepter gjør det også mer fleksibelt å få levert mat. Her kan bilen kjøre rundt nesten hvor som helst for å få levert mat. Derimot vil beliggenheten for en restaurant har stor betydning nettopp fordi kundene på komme til dem og ikke omvendt. Disse vil også lettere kunne informere om når maten er ferdig og når de er i nærheten gjennom appen sin.

Bilde av ThisIsEngineering fra Pexels

Hva er konsekvensene av denne typen utvikling, spesielt her i Norge. Selv om det er mange positive sider ved teknologiske utviklingen, kommer ikke dette uten konsekvenser. Ved denne typen utvikling vil behovet for ansatte synke betraktelig. Hva skjer da med de ansatte. Blir det færre jobber å ta av. Antageligvis vil de bli færre jobber man ikke trenger utdanning i. Selv om det er mange som utdanner seg til å bli servitør er dette et fag du kan jobbe med uten utdannelse i de fleste tilfeller. Mange studenter i Norge jobber som servitører ved siden av jobben nettopp fordi disse har sene arbeidstider som passer bra ved siden av studiene.  Fjerning av yrker som ikke krever utdannelse kan det resultere i at flere tar høyere utdanning for å kunne få jobb. Utover dette er risikoen at forskjellene i samfunnet vil øke mer. Forskjellene i Norge har allerede begynt å øke, hva skjer hvis dette forsetter. Ved færre tilgengelige jobber vil det gjøre det vanskeligere å være student nettopp fordi det kan være vanskelig å få tak i en jobb man kan ha ved siden av studiene, eller i verste fall risikere å ikke kunne utdanne seg fordi man ikke har råd. Selv om det er en mulighet for at dette skjer betyr det ikke nødvendigvis at det skjer. som oftest ved utvikling og jobber som forsvinner dukker det opp nye jobber og yrker og vi vet ikke nødvendigvis hvilke disse er ennå.

Sosiale konsekvenser i Norge

De fleste i Norge er allerede relativt innadvendte. Vi sitter gjerne godt fra hverandre på trikken og snakker ikke til fremmede. Så kom covid-19 og gjorde det ennå verre. Folk går nesten ikke ut av husene sine i utgangspunktet og mange blir nok mer innadvendte av situasjonen. Så kommer den fjerne revolusjon og kunstig intelligens har kommet for å bli. Den utvikles stadig og det kommer mer og mer som skal gjøre det enklere for oss. Dette innebærer at vi ikke lenger trenger å snakke med de i butikken, vi trenger ikke snakke med noen servitør på restauranten. Selvkjørende biler vil kanskje gjøre at vi ikke lenger trenger busser, trikker og t-baner, vi trenger kun sette oss i en bil som kommer utenfor huset. Hva gjør dette med oss? Hvor lite sosiale vil vi til slutt bli? Kommer vi kun til å sitte hjemme i våre egne leiligheter på internettet? Risikoen kan jo i aller verste fall bli at folk til slutt glemmer hvordan man kommuniserer med hverandre.

Alt i alt tror jeg utviklingen av kunstig intelligens blir veldig spennende. Hvor fort vil det gå og vi klare å tilpasse oss raskt nok i forhold til hvor raskt teknologien endrer seg. Planeten generelt kan ha veldig godt av utviklingen av selvkjørende biler og minske antall biler og utslipp. Derimot kan all teknologien føre med seg mer miljøutslipp og mindre sosial aktivitet avhengig av hva som blir skapt.

Bilde av Carlos Camino fra Pexels

Referanser:

https://www.krokan.com/arne/

https://mashable.com/2018/04/25/zume-pizza-robot-delivery-trucks/

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://www.audi.no/no/web/no/magasin/innovasjon/artificial-intelligence.html

https://www.tekna.no/kurs/innhold/hva-skjer-pa-veiene-nar-selvkjorende-biler-skal-samarbeide-med-mennesker/

Sosiale konsekvenser av kunstig intelligens

Etter forelesning 13. januar får vi i oppgave å skrive om kunstig intelligens og dens sosiale konsekvenser. Kunstig intelligens og algoritmer som påvirker hva vi blir eksponert for kan være en av de sosiale konsekvensene. Utover dette kan utviklingen av jobbene til ulike yrkesgrupper påvirkes av kunstig intelligens. Dette kan for eksempel være sjåfører. Hva skjer hvis utviklingen går for fort?

SoMe

Ved bruk av algoritmer i sosiale medier kan det oppstå ulike former for diskriminering. Nettopp ved at algoritmene bestemmer hvilke innhold du får se på sosiale medier. Disse algoritmene blir i hovedsak brukt til å tilpasse reklamer, musikk og serier til hver enkelt person. For eksempel om man har klikket seg inn på en serie tidligere så tilpasser algoritmene hvilke andre filmer og serier du får opp senere. Et annet eksempel er om brukeren har sett på klær på nett, da vil antageligvis klærne dukke opp på reklamer overalt i etterkant for å påvirke brukeren til å kjøpe. Derimot som artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» skriver er LinkedIn et eksempel der diskriminering har dukket opp. Her har det ved flere anledninger påvirket når brukeren skal søke på kvinnenavn. Som de skriver i artikkelen har det skjedd ved at brukeren har skulle skrive Andrea, der Linkedin spør om du egentlig mente Andreas. Om brukeren da trykker på navnet Andreas vil dette navnet rykke høyere opp i søkeresultatene.

Bilde av Lisa Fotios fra Pexels

Jobbintervjuer

Ved bruk av algoritmer kan man risikere ulike plan av diskriminering. Dette kan gå på diskriminering av kjønn, etnisk opprinnelse med mer. Et eksempel på diskriminering som ble lagt frem i artikkelen «kunstig intelligens i samfunnet» er jobbintervjuer. Ved bruk av kunstig intelligens til å filtrere alle jobbsøknadene som kommer inn vil dataen basere filtreringen på tidligere beslutninger som har blitt tatt. Det som da kan skje er at dataen blir trent opp til å diskriminere ut ifra ulike bakgrunner, for eksempel etnisitet, kjønn og mer. Som det står i artikkelen, så trenger ikke dataene inneholde informasjon om kjønn eller etnisitet for å diskriminere på dette, men likevel konkludere med denne informasjonen ut ifra adresse eller navn.

Er jobbene våre utsatt?

Mange ulike arbeidsoppgaver er allerede blitt overtatt av maskiner, for eksempel egenbetjente kasser i matbutikken. Flere rutinepregede arbeidsoppgaver har allerede blitt automatiserte. Dette har gjort at flere arbeidsoppgaver har blitt mer varierte og ofte mer kreative. For eksempel hvis du ser på Coop sin Facebook side om flere selvbetjente kasser skriver de under i kommentarfeltet at de ansatte ikke mister jobben og at de ikke har færre ansatte fordi de har gått over til selvbetjente kasser, derimot har de ansatte mer tid til å jobbe i butikken, fylle på varer med mer. Selv om folk ikke nødvendigvis blir arbeidsløse av digitaliseringen så skjer utviklingen så ekstremt fort. Dette kan føre til at mange møter på flere utfordringer i løpe av arbeidslivet. Derimot kan kunstig intelligens muligens ta over ulike jobber som sjåfør i fremtiden.

Som sagt tidligere er det mange som er redde for jobbene sine. Nå som vi allerede har disse selvkjørende bilene. Kan det da skje at vi etter hvert får selvkjørende fly eller båter? Vil man fortsatt trenge en som delvis kjører. Det som er spennende å følge med på da er om jobben til sjåføren blir lettere og mindre krevende, eller som sjåføren faktisk kun mister jobben og vi ikke trenger flere piloter, sjåfører eller kapteiner. Vi ser jo allerede at noen busser kjører uten sjåfør relativt fint selv om det fortsatt krever litt jobb for at det skal bli optimalt. Etter å ha tenkt litt på dette med selvkjørende transportmidler vil jeg ikke nødvendigvis tro at det tar helt over med det første, spesielt ikke i Oslo. Det er altfor mye som skjer, for mange som går over veien uten å se seg for, for mange uoppmerksomme stressende mennesker og personbiler. Etter hva jeg selv så i sommer av de selvkjørende bussene ville ikke de klart seg spesielt bra nettopp fordi de hadde måtte stoppe konstant fordi det er hindringer i veiene overalt. Hvor gode hadde disse vært på å flytte seg unna ved eventuelle utrykningsbiler som stadig kjører rundt med blålys i Oslo sine gater. Derimot lenger ut på landet vil jeg tro det ville vært fullt mulig å gjennomføre i relativ nær fremtid. Det er færre hindringer og oftere rettere veier.

Bilde av Brayden Law fra Pexels

Hva skjer hvis digitaliseringen skjer for fort?

Dersom utviklingen av kunstig intelligens går for raskt og tar over ulike jobber i for hurtig tempo vil dette by på problemer. Selv om kunstig intelligens kan bli svært nyttig og gjøre jobben for mange enklere er risikoen for at det tar over ulike jobber der.  Det som skjer er at ulike yrkesgrupper blir nødt til å omskolere seg. Dersom utviklingen skjer for raskt vil ikke disse rekke å omskolere seg noe som kan resultere i mange mennesker som står uten jobb. Mange utdanninger har tidligere vært svært smale og rettet mot spesifikke yrker noe som gjør det vanskelig å bytte jobb om noe skulle skje. Når den teknologiske utviklingen går raskere enn noensinne må vi belage oss på at man antageligvis ikke lenger kommer til å ha samme jobb resten av livet. Dette gjør at det kan være viktigere enn noensinne å ha bredere utdanning som kan brukes til flere ulike yrker på sikt.

Kunstig intelligens har både sine positive og negative sider. Det positive sidene handler om effektivisering av ulike rutinebaserte arbeidsoppgaver, mer nøyaktighet for eksempel ved oppdagelse av føflekkreft. Derimot kan det på lang sikt gå utover noen jobber som kan resultere i at mange må omskolere seg om utviklingen skjer for raskt. Alt i alt tenker jeg at kunstig intelligens kan være svært lønnsomt, derimot kan det være skummelt om det havner i feil hender.

Referanser:

https://course.elementsofai.com/no/6/2

https://course.elementsofai.com/no/1/1

https://www.krokan.com/arne/

Kunstig intelligens

Etter andre forelesning i faget har vi fått i oppgave å skrive om kunstig intelligens fra forelesningen. Arne Krokan var foreleser denne dagen. Han forteller om mange ulike måter kunstig intelligens kan brukes.

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens går ut på ulike systemer som er bygget opp for å kunne utføre handlinger. Dette kan være digitale eller fysiske handlinger som baseres på behandling og tolkning av data. Dette er oftest data som lærer av seg selv uten et menneske til å konstant programmere. Et eksempel på dette kan være de elektriske bussene som kjører av seg selv. Om du var noe ute i Oslo denne sommeren eller lest avisen har du nok fått med deg de små selvkjørende bussene. Disse kjører rundt uten sjåfør og er programmert til en viss rute. De kjører rundt samme ruten og er programmert til å stoppe om det kommer mennesker, biler eller andre gjenstander i veien. Dette er en form for kunstig intelligens. Kunstig intelligens blir spesielt utviklet innen ulike typer gjenkjenninger, som for eksempel bilde- og talegjenkjenning.

Maskinlæring

Maskinlæring innenfor kunstig intelligens går ut på datasystemer som lærer. Et sånt system er bygget på den måten at det skal lære mens det jobber. Det er altså ikke lagt inn i programmeringen fra før, men maskinen skal lære selv ved prøving og feiling.

Kunstig intelligens i det daglige

Vi møter på kunstig intelligens ved flere anledninger i det dagligdagse. For eksempel er det mange bedrifter som har skaffet seg chatbotter. Disse er laget på kunstig intelligens og skapt for å kunne svare på spørsmålene kundene kommer med. Kunstig intelligens er noe som stadig er under utvikling. Selv om utviklingen innen dette feltet har kommet ekstremt langt så kommer alle de etiske spørsmålene i veien. For eksempel som Arne forklarte i forelesningen så har Apple denne ansiktsgjenkjenningen når du låser opp mobilen. Denne kan brukes til å se hvilke følelser brukeren med mobilen sitter med. Nettopp fordi den kunstige intelligensen er utviklet for å kunne se forskjell på de ulike følelsene fra hvordan de ulike musklene i ansiktet brukes. Så kommer de etiske spørsmålene. Når de sitter på all denne informasjonen, blir det da Apple sin jobb å gjøre noe med saken om brukeren har vært deprimert flere dager på rad eller i verste fall er suicidal.  Hva skulle eventuelt Apple gjort?

Gratis arkivbilde med abstrakt, bevegelse, design

Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

Helsetjeneste

De siste årene har det blitt utviklet algoritmer som kan se forskjell på syke og friske føflekker. Selv om ikke dette nødvendigvis vil erstatte leger som ser på det kan det påvirke treffsikkerheten på avgjørelsene som blir tatt. Selv om en lege er utdannet i mange år for å bli lege kan også disse gjøre feil nettopp fordi vi er mennesker. Det er menneskelig å gjøre noen feil og det kan derfor være en god ide og å litt ekstra hjelp med avgjørelsene fra data som er lært opp til å se forskjellen. Det har også blitt jobbet med og utviklet data som kan se på røntgenbilder og fastslå om pasienten har lungebetennelse. Dette kan være svært vanskelig for å se fra et menneskelig perspektiv. Derfor vil det være svært effektivt å bruke denne typen data. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man unngå at mange mennesker blir svært syke eller i verste fall dør av lungebetennelse ved å oppdage dette tidlig.

Artikkel

For denne ukens bloggoppgave skal jeg finne en artikkel om temaet og forklare litt om denne. Jeg har valgt meg ut en artikkel som heter «kunstig intelligens, smart eller skremmende?». Denne artikkelen handler om kunstig intelligens, at dataen kan lære av egne erfaringer samtidig som den kan lære å løse ulike komplekse problemstillinger i ulike miljøer. Ved bruk av kunstig intelligens kan man gjøre jobben for mange enklere og mer treffsikker. Som de skriver i artikkelen kan dette brukes i for eksempel den offentlige sektoren for å lettere oppdage svindel, feil og forutse behov samtidig tilpasse prosesser. Det kan derimot oppstå utfordringer med kunstig intelligens. Dette kan være hvis det er visse skjevheter eller små feil kan dette forplante seg videre. Dette kan i flere tilfeller være vanskelig å oppdage. Ved bruk av kunstig intelligens istedenfor mennesker med høyere utdanning, hva er da sikkerhets kravet. Trenger de en form for autorisasjon, hvem har da ansvaret?

Ved mye bruk av kunstig intelligens og digitalisering kan dette både gi mange fordeler samtidig som det kan skade mange. All informasjonen disse dataene samler opp kan være svert nyttig, men samtidig ekstremt skadelig avhengig av hvilke personer som ender opp med å sitte med informasjonen.

Referanser:

https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

https://www.krokan.com/arne/

https://snl.no/kunstig_intelligens