Uncategorized

  • Kunstig intelligens,  L'Oreal,  Uncategorized

    FNs bærekraftmål og skjønnhetsbransjen

    Lôreal

    I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg bedriften Lôreal, hvilken type bransje de er og hva jeg mener er mest relevant for bransjen å legge fokuset sitt på.

    Hva er FN sine bærekraftmål?

    FN har produsert en felles plan for å stoppe klimaendringer bekjempe ulikhet og utrydde fattigdom. Planen er å klare dette innen 2030. FN har skapt 17 hovedmål og 169 delmål som skal jobbes mot. For å kunne nå målene er dette utviklet for å være felles for alle land, sivilsamfunn og næringsliv.

    Måten målene ble utviklet på var gjennom å at flere land gikk sammen og mange millioner mennesker fikk muligheten til å få frem sin mening i en felles spørreundersøkelse. Mellom år 2000 og 2015 ble det lagt vekt på å få fremgang på både helse og utdanning. Derimot har det blitt kritikk på det faktum at fattigdom kun ble adressert i denne perioden. Det ble gjort for lite med årsakene til fattigdom, klimaendringer og ulikhet i under disse årene.

    Lôreal

    Lôreal er en stor bedrift som selger mer eller mindre alt av skjønnhetsprodukter. De selger frisør produkter til frisører som farge, vannstoff, bleking, produkter og mye mer. Utover dette eier også Lôreal mange skjønnhetsmerker som er ment som salg ut til enkeltpersoner og personlig bruk. Mange av disse skjønnhetsproduktene blir solgt bedrifter som Kicks, Vita og til og med matbutikken avhengig av hvilke produkter det er snakk om. Lôreal er utbredt over store deler av verden og selger til mange flere detaljister enn nevnt over.  Lôreal vedtok en menneskerettighetspolitikk i tråd med FN sine bærekraftmål i 2017. Les mer om dette her.

    Share & Care

    For å bidra til FN sine bærekraftmål har Loreal blant annet startet et program i 2013 for de ansatte som kalles Share & Care. Etter å ha startet denne ordningen bidrar Lôreal til anstendig arbeid samtidig som de bidrar til økonomisk vekst. Denne ordningen er blant annet for å sikre de ansatte foreldrepermisjon og opprettholde menneskerettigheter. Målet med dette programmet er å opprette en beskyttelse for de ansatte over hele verden. De ønsker å skape et respektfullt arbeidsmiljø. Dette gjør de også for kunne møte de ansatte sine forventninger. Share & Care er basert på fire punkter, disse punktene er fysisk og psykisk helse økonomisk beskyttelse, arbeids/livsbalanse og arbeidsmiljø. Ved god fysisk og mental helse vil også de ansatte automatisk gjøre en bedre jobb. Lôreal sin betydning av økonomisk beskyttelse går ut på ulike former for forsikringer og sosiale ytelser som gir trygghet for de ansatte.  De jobber også for å gi de ansatte en balanse mellom jobb og fritid, samtidig som de ønsker p tilby en jobb hvor de ansatte kan jobbe på nye kreative måter og gjenoppfinne seg selv. Les mer Her og Her

    Gratis arkivbilde med antrekk, attraktiv, forlokkende
    Bilde av 4TH FINGERSTUDIOS fra Pexels

    Liv på land

    For en så stor bransje som skjønnhetsbransjen vil det være helt sentralt å ha fokus på liv på land? Jeg mener at en bransje som dette har masse ansvar. Spesielt på fronten om dyretesting. For en så stor skjønnhetsbedrift vil det være helt sentralt å vise til en mer bærekraftig måte å produsere produkter på uten at dyr skal lide for det. Les mer om Lôreal og dyretesting her.

    God helse

    Når såpas store bedrifter velger å drive i land med mindre tilgang på helsetjenester mener jeg at det er spesielt viktig at bedriften bidrar spesielt da for sine ansatte. At de kan tilby ulike former for helseforsikringer og mer. Samtidig er det viktig å tenke på hva denne typen bransje produserer. De lager produkter vi har i håret, på huden i ansiktet og kroppen og mer. Med disse typene produkter er det uhyrlig viktig å lage trygge produkter som ikke skader oss på lang sikt. Samtidig er det viktig å fremme produkter som hygiene produkter, solkrem og mer for å beskytte oss noe Lôreal allerede gjør. Lôreal jobber hardt for en bedre helse spesielt for frisørene som jobber. Som frisør står man og jobber med gassende kjemikalier du puster inn hele dagen. Det er sterk kjemi som jobbes med. Dette jobber Lôreal hele tiden med å utvikle. De kom etter hvert med en hårfarge som heter Inoa som er oljebasert og derfor ikke gasser opp på samme måte som de mer m\vanlige hårfargene som er baserte på ammoniakk og andre sterke midler. Dette har vært med på å bedre helsen til mange allerede her. Det å slippe gassen som trenger se inn i luftveier og svir i øynene er helt fantastisk selv om det burde vært en selvfølge i 2021. Lôreal har selvfølgelig også kommet med mye mer de siste årene innen hårfarge og blir kontinuerlig bedre å jobbe med. Les mer om Lôreal sine Human Rights her.

    Likestilling mellom kjønn

    Ved fokus på at alle mennesker kan bruke sminke, ikke kun kvinner vil de være med på å sette fokuset på likestilling mellom menn og kvinner. En typisk skjønnhetsbransje har muligheten til å kunne fremme likestilling basert på å gi like gode jobber og like godt betalte jobber til både kvinner og menn. Ved å la være å diskriminere basert på kjønn og gi like muligheter for alle vil de være med på å forebygge diskriminering og fremme likestilling.

    Gratis arkivbilde med alvorlig, ansikt, ansiktshår
    Bilde av Jaysen Scott fra Pexels

    Skjønnhetsbransjen er en stor bransje som påvirker mange ulike mennesker. Det er derfor ekstra viktig at det blir lagt fokus på en bærekraftig utvikling. Dette gjør Lôreal mye av allerede og setter et godt eksempel for bransjen.

    Referanser:

    https://www.loreal.com/-/media/project/loreal/brand-sites/corp/master/lcorp/documents-media/publications/commitments/l-oreal-human-rights-policy.pdf

    https://www.loreal.com/-/media/project/loreal/brand-sites/corp/master/lcorp/documents-media/publications/commitments/employee-human-right-policy.pdf

    https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

    http://ceciliestaude.no/

    https://www.loreal.com/-/media/project/loreal/brand-sites/corp/master/lcorp/documents-media/publications/sbwa/2017-progress-report.pdf

    https://www.loreal-finance.com/en/annual-report-2017/commitments

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Digital utvikling, spennende eller skremmende

    I dag skal jeg ta for meg ulike felt vi har lært i første del av kurset digital markedsføring. jeg kommer også til å dele mine synspunkt og meninger om hva som kommer til å skje fremover.

    Denne måneden har jeg hat del 1. av kurset digital markedsføring hos Høyskolen Kristiania. Vi har gått gjennom en god del ulike temaer som går på digital økonomi og forretningsmodeller. Kunstig intelligens har vært et stort tema innenfor dette kurset. Selvkjørende biler, føflekk scaning, 3D print og algoritmer er bare noe av det. Personlig syns jeg utviklingen og måten det skjer på har vært det mest spennende å sette seg inn i. Hvem kommer til å miste jobbene sine. Hva er konsekvensen av utviklingen vår? Konsekvensene av den ekstremt raske fremgangen i teknologien kan være så mange. Et av problemene kan være at mennesker er for treige til å omstille seg den nye teknologien så det rett og slett går for fort for oss. Risikoen kan være massiv arbeidsledighet om folk ikke rekker å omskolere seg. Samtidig vil problemer som vanlige sjåfører og selvkjørende biler bli en reel utfordring å få til å samsvare på veiene sammen. Som jeg har skrevet tidligere i bloggen har selvkjørende biler i San Francisco kjørt sammen med vanlige personbiler. Det største problemet her har vært at personbiler kjører inn i de selvkjørende bilene bakfra. Selvkjørende biler vil generelt by på færre ulykker grunnet mindre teksting bak rattet, fyllekjøring og andre menneskelige feil.

    Gratis arkivbilde med arbeidsområde, arbeidsplass, bord
    Bilde av Kaboompics .com fra Pexels

    Selv om mange jobber mulig forsvinner vil det antageligvis komme en del nye jobber. For eksempel kunstig intelligens lærer. Nettopp fordi kunstig intelligens jobber, feiler og prøver for å lære. Videre har vi kryptovaluta og blokkjeder som ser ut til å bli mer og mer i vinden. Da dette er desentralisert og det ikke lenger er banker, myndighet etc som overvåker dette vil det antageligvis bli mer populært. I disse tider, spesielt under corona har jeg inntrykk av at det stadig er færre som har tillitt til staten. Uavhengig av tillitt vil jeg tro blokkjeder er noe som har kommet for å bli. Det blir lettere å ha tilgang på dokumenter samtidig som det blir vanskeligere for andre og hacke. Verden er stadig i utvikling og jeg mener det vil være viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer. kryptovaluta er noe som stadig blir mer brukt i andre land og kommer til å bli mer utbredt i Norge etter hvert.

    Algoritmer er noe som stadig blir snakket om, men hva er det egentlig og hva er det godt for? Jeg har skrevet tidligere blogginnlegg som går nærmere inn på dette. Anbefalingsalgoritmer går ut på å spesialtilpasse innholdet du får av reklame og andre ting som dukker opp i feeden din som for eksempel på Instagram. Så kommer spørsmålet om hvor lurt dette er. Hva skjer om vi får mindre av visse ting og mister masse informasjon når det for eksempel kommer til politikk? Kroppspresset øker da de fleste kun får opp retusjerte, opererte kropper. Politiske holdninger blir ekstreme da man plutselig kun får matet den ene typen kunnskap på overalt.

    Jeg tenker utviklingen i dag er utrolig spennende, og det kommer til å skje masse positivt fremover. Derimot tenker jeg det er utrolig viktig at folk kjenner til utviklingen og hva som skjer. Det vil bli viktigere enn noen gang og holde seg oppdatert.  Vi trenger å få med oss hvilke jobber som er i ferd med å forsvinne eller utvikle seg. vi trenger å vite om algoritmene for å kunne oppsøke mer informasjon enn kun det som blir servert oss.

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Blokkjeder og Kryptovaluta. Fordel for kriminelle eller en enklere hverdag?

    I dette innlegge skal jeg skrive litt om hva kryptovaluta og blokkjeder her. Samtidig skal jeg skrive litt om hva det kan brukes til og hva risikoen kan være. Vil det øke kriminaliteten eller vil det være en fordel for folk flest?

    Kryptovaluta

    Kryptovaluta forklart på en enkel måte er penger uten en tredjepart. Det handler rett og slett om å ha muligheten til å betale til hverandre uten at en bank, myndighet eller nasjon trenger å være innblandet. Kort forklart er det digitale kontanter(Mike Winnet,2019)

    blokkjede

    En blokkjede består av blokker som inneholder informasjon. Det starter med en startblokk som kun har sin kodet informasjon og kode informasjon om neste blokk. Videre har de andre blokkene kodene fra forrige blokk, seg selv og neste blokk og skaper en blokkjede. Kodene for hver blokk er som et fingeravtrykk og er unikt for hver blokk.  Et eksempel er Bitcoin. Her har hver blokk informasjon om avsender, mottaker og pengebeløp. Disse er videre linket til hverandre og skaper et system som gjør at man ikke kan bruke de samme pengene flere ganger. I utgangspunktet er konseptet skapt så det ikke skal være mulig å tracke hvem som sender hva til hvem. Altså en måte å bruke penger digitalt uten å bli overvåket. (Simply Explained2017)

    Gratis arkivbilde med aksjer, bitcoin, blockchain teknologi
    Bilde av Karolina Grabowska fra Pexels

    Blokkjeder er en mer permanent og sikker måte å lagre informasjon på. Grunnen til dette er fordi om noen prøver å endre innholdet til den forrige blokken vil dette raskt oppdages da regnestykket ikke går opp. Selve innholdet i blokkene er kryptert og usynlig for andre, derimot er selve transaksjonene synlig for alle. Blokkjeder blir u utgangspunktet brukt til å utveksling av ulike ting som verdier, forpliktelser og data uten å trenge å bruke et mellomledd som for eksempel banken. Andre positive egenskaper med dette er at det kan bli brukt som gode løsninger for offentlige registre, finansielle tjenester og helsedata. Det som derimot ikke er like bra med denne formen for transaksjoner er at det er lettere å skjule ulovlige handlinger(Lovett,2018).

    Fordeler med blokkjede

    Ved transaksjoner, vareleveringer kan blokkjeder være effektive å bruke ved å dele dette med alle involverte aktører. Dermed vil åpenheten øke og det vil kunne bli enklere å forflytte produkter og varer. Et annet eksempel for om man har gjennomgått en transaksjon som har blitt godkjent vil ikke dette kunne endres eller tukles med ved bruk av blokkjeder. Dette vil kunne være bra å bruke ved for ulike dokumenter som attester, fagbrev, svennebrev, vitnemål og attester. Ifølge Diwala vil dette enklere kunne brukes for at flykninger skal kunne vise sin identitet og komme lettere i arbeid.

    Enklere å være kriminell

    I blokkjeder har man mulighet til å opptre anonymt. Dermed vil dette kunne resultere i ulike former for kriminelle handlinger. Dette kan for eksempel være betaling av kriminell virksomhet som for eksempel narkotika langing. Utover dette kan det være katteunderdragelse og hvitvasking.  Selv om det vil være mulig for politiet å kunne gjenkjenne mønsteret som ligger åpent i bokkjedene, vil det fortsatt være vanskelig til umulig og finne ut hvem det kommer fra(Lovett,2018).

    Gratis arkivbilde med app, bil, display
    Bilde av D’Vaughn Bell fra Pexels

    Det finnes mange fordeler og ulemper knyttet til tema. Ved å ha muligheten til å betale med samme valuta overalt vil dette gjøre det enklere å reise rundt, men det forutser at alle land tar dette i bruk. Blir det lettere på være kriminell om man kan sende penger rundt uten en tredjepart. Jeg tenker at kriminalitet alltid kommer til å eksistere uavhengig av hvordan ting rundt fungerer. Tidligere har det blitt brukt kontanter for betalinger av kriminelle handlinger. Kontanter er på vei til å forsvinne, men om blokkjeder og kryptovaluta har kommet for å bli vil dette kun bli en digital form for kontanter. Mulig det vil være enklere enn det re nå nettopp fordi det er enklere å oppdage kriminelle handlinger hvis noen bruker store mengder kontanter i en butikk eller setter dette i banken. Dette vil åpenlyst forsvinne om blokkjeder blir tatt mer i bruk om det ikke allerede er det?

    Har vi tillit til landet vårt?

    Norge er et land hvor vi har høy tillitt til hverandre og til offentlig sektor. Derfor vil ikke behovet for befolkningen i Norge være like høyt for å bruke det som det er i andre land.  Personlig har dette vært noe jeg har tenkt mye på i det siste. Tillitten har alltid vært høy, men igjen etter pandemien startet har både jeg andre mennesker mistet litt troen på den offentlige sektor. Det kommer stadig mer ut i media om feil som blir gjort. De siste årene har også forskjellene mellom folk økt noe som også er med på å svekke tillitten og gjøre folk mer sinna. Samtidig som det er såpas mye frem og tilbake med alt. Jeg vil tro at hvis vi fortsetter i denne retningen vil vi få mindre tillitt og dette vil kanskje bli en større mulighet. Nå som forskjellene også blir større vil jeg også tro at flere ender opp med å velge alternative og mindre lovlige jobber og hvis vi innfører blokkjeder vil dette blir mye enklere. Igjen så vil det være ulike mer positive måter vi kunne prøvd ut blokkjeder på her i Norge. For eksempel kunne vi startet med å bruke dette i helsesektoren. Dette kan bruke dette i helsesektoren vil det være mer mulig for befolkningen å gi ulike aktører tilgang til helseopplysninger på en trygg måte. Ved bruk ab blokkjeder til dette vil pasientene enkelt selv ha muligheten til å kontrollere hvilke mennesker og eller aktører de ønsker å dele sin helsedata med.  Utover dette kan vi bruke dette til mer jobb relatert. Eksempel vil det være en ide å prøve ut blokkjeder i forhold til dokumenter som førerkort, vitnemål, svennebrev, fagbrev, eierskap med mer.  Ved å bruke blokkjeder på dette vil hver enkelt person få mer kontroll over sin informasjon og hvordan den brukes og eventuelt hvem den deles med(Lovett,2018).

    Gratis arkivbilde med anonym, ansiktsløs, app
    Bilde av Sora Shimazaki fra Pexels

    Mange bruker i dag autoritære regime som for eksempel google og stoler blindt på dette. Her er det noen på toppen som har kontroll over alt alle gjør og kan spore det meste. Ved å ta i bruk blokkjeder vil overmannen bli fjernet og man blir da ikke lenger overvåket. Blokkjeder et et desentralisert nettverk altså at det ikke sitter noen på toppen og styrer og overvåker. I forelesning kom Arne med et eksempel ved bruk av blokkjeder ved boligsalg. Da vil ikke lenger meglere være nyttig og man får muligheten til å selge og kjøpe samtidig istedenfor at det skal ta uker eller måneder. Dette gjør at man kan unngå å sitte på to hus samtidig eller uten noen ting. Han forklarte også at hvis du hadde pusset opp noe i dette huset kunne du legge ved kvittering på dette og hvor mye det har kostet. Siste året har det kommet en metode hvor du kan sette hode på en person på videoer av andre og få det til å se helt ekte ut. For et menneskelig øye vil vi ikke klare å se at det er feil. Derfor kommer blokkjeder godt inn her. Med de unike kodene sine vil de kunne finne ut om det er riktig video eller om den er manipulert. Blokkjeder kan med andre ord hindre manipulert innhold på internett. Blokkjeder er ikke selv internett, men kan brukes sammen med internett. Blokkjeder kan være med på å hindre svindel og ved land med lav tillitt vi dette antageligvis vokse mer frem med årene (Krokan)

    Min konklusjon angående tema er at jeg tenker det er viktig at vi i Norge følger etter i den teknologiske utvikling. Det kommer fordeler og ulemper med all digitalisering og dermed vil jeg mene det er viktig å følge med og heller være med på å forbedre og videreutvikle enn å la det ta helt over uten å være forberedt.

    Referanser:

    Lesedato: 29.01.2021. Lovett Hilde, «Blokkjeder -på tide å ta grep?», 2018

    https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

    https://www.krokan.com/arne/

    How does a blockchain work, Simply Explaind, 2017

    Crypto for dummies, Mike Winnet, 2019

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Gjør internett oss dummere?

    Ekkokammer og filterbobler

    I dette blogginnlegget tar jeg for meg de politiske og etiske utfordringene med filterbobler og ekkokammer. Er dette en risiko for utviklingen eller gjør det kun internettet enklere for oss å orientere oss på.

    Filterbobler.

    Filterbobler er hva internettet skjuler fra deg. Ved å konstant få personalisert innhold kan dette risikere at internett skjuler informasjon. Nettopp fordi de konstant jobber for å tilpasse artikler og reklame rettet mot deg. Om du velger å søke mye på samme form for politiske meninger og artikler vil det også komme mer av dette opp i søkemotoren din enn noe annet. Derfor vil dette skjule andre politiske holdninger og argumenter fra deg. (Krokan, 2019)

    Ekkokammer

    Ekkokammer har ikke fått en spesifikk definisjon ifølge forskersonen.no. Ekkokammer er i motsetning til Filterbobler hva du får av repetert innhold rettet mot deg på internettet. Dette går ut på at informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket grunnet den repeterte kommunikasjon. (Forskersonen.no)

    Politiske holdninger

    Både ekkogrammer og filterbobler påvirker våres politiske holdninger og hva vi snakker om. Internett har påvirket i den retning at flere mennesker med ikke vitenskapelig tilnærming kan finne andre mennesker med samme holdninger lettere. Det kan bli foreslått grupper med samme holdning, flere blogger, artikler og mer i samme retning og forskningsartikler og data vil forsvinne i mengden. Dette kan bidra med å forsterke disse holdningene og skyve vekk viktig informasjon. For eksempel de som er imot vaksinering. Her kan det bli skrevet masse, både innlegg, artikler og mer av mennesker som tar sterk motstand til vaksinering uten noen form for forsking til å bevise dette.  

    Algoritmer begrenser informasjon

    Internett har et hav av informasjon, det finnes så mye på internettet at du aldri i livet hadde klart å lese deg gjennom absolutt alt. Her vil da algoritmene som tilpasser informasjonen til deg gjøre det lettere å få den informasjonen du er på utkikk etter. Derimot er det ikke like positivt at det skapes filterbobler og ekkokamre. Dette skjer ved at du kun får en type informasjon og reklame rettet mot deg samtidig som annen informasjon forsvinner og blir skjult fra seg. Dette baseres på tidligere søkehistorikk. Klikk atferd. Hvilke type pc du bruker og lokasjonen din. Algoritmene begrenser det du får opp og begrenser oss til de samme ideene og samme temaene. For eksempel får du kun dine politiske holdninger og ikke nødvendigvis andres synspunkter og annen politikk. Dette gjør det vanskeligere å skulle reflektere over hva man faktisk er enig i og forsterker gjerne meningene dine rettet til for eksempel dette partiet. Ved å ende opp i en såkalt filterboble vil det være ekstremt mange ting vi ikke får med oss. Den største forskjellen på før og nå er at før tok man kanskje et bevisst valg om å kun lese den ene avisen med de holdningene man selv hadde. Nå derimot får man ikke ta valget selv. Vi vet ikke nødvendigvis at valget blir tatt for oss engang. Ved å havne inn i en filterboble vil vi ikke lenger få ny informasjon om denne ikke passer til «vår profil». Dette begrenser oss fra å lære noe nytt og reflektere mer. (Pariser,2018)

    Gratis arkivbilde med arbeid, arbeide, bord
    Bilde av Junior Teixeira fra Pexels

    Algoritmene blir basert på vår tidligere aktivitet, men denne trenger ikke være noen spesiell god presentasjon av oss som mennesker. For eksempel sier Greenwood at han gjerne ser på ulike erfaringer med ulike telefoner, men alltid kjøper IPhone uansett. Dette gjør det unødvendig å få opp reklame på andre telefoner, men det er jo akkurat dette som vil skje på grunn av algoritmene. Det som kan være det skumle nå om dagen er at de fleste kun er på sosiale medier og ikke nødvendigvis klikker seg inn for å faktisk lese nyhetene. Dette gjør at informasjonen vi får blir ekstremt begrenset. (Greenwood,2019)

    Gjør algoritmene på sosiale medier oss mer diskriminerende?

    Algoritmene som brukes i mediaplattformer er i all hovedsak skapt for å tjene mer penger. For eksempel kan du betale Instagram penger for at din post skal nå ut til flere brukere. Instagram har også de siste årene gjort det vanskeligere å nå ut til flere mennesker på egenhånd og du ser gjerne at mange brukere har samme mengde følgere uten økning som de hadde for 1,5 år siden. Algoritmene baseres blant annet på hvor lenge man blir på et nettsted og hva som fungerer best for å holde brukeren der(Idunn2019)

    Dette kan være ulike former for ekstremisme, noe som kan være veldig skadelig om dette kommer opp mye for de samme menneskene. Et eksempel på diskriminering forårsaket av algoritmer er en konto jeg selv har fulgt, dessverre finner jeg ikke igjen kontoen selv etter mye leting. Denne kontoen la ut flere bilder av ulike kjendiser. Her la de ut to av de samme bilde etter hverandre, men det ene retusjert. Hvor de fjernet alt av cellulitter, valker, strekkmerker, kviser, arr og mer. Disse bildene kom opp i feeden til flere mennesker, mens de naturlige bildene uteble for de fleste. En annen ting som også kom frem var at mørkere og større damer ofte kom dårligere frem enn smalere og lysere damer. Ved at algoritmer fjerner de naturlige kroppene og ulike etnisitetene kan vi risikere en mer diskriminerende verden med høyere kroppsfokus og lavere selvtillit.

    En slik utvikling er utrolig skummel rett og slett ved at farlige holdninger blir fremmet mer av din tidligere historikk og byttes mer på dette. Selv om det kan være fint med mer spisset innhold som for eksempel at jeg får mer reklamer om relevante ting. Derimot kan dette gjøre at man bruker mer penger enn man kanskje har godt av grunnet all den spissede reklamen. Som jeg skrev over så trenger ikke algoritmene passe spesielt godt nettopp fordi vi som mennesker ikke blir helt riktig representert. For eksempel hadde jeg en eksamen om Harley Davidson for litt siden og måtte selvfølgelig søke opp en del angående dette firmaet og fikk plutselig stadig masse reklame for motorsykler og motorsykkel forsikringer.

    Min konklusjon på det hele er at selv om ekkokammer og filterboblene hindrer oss fra å se ulik informasjon samtidig retter kun en type informasjon mot oss. Tror jeg at ved hjelp av å være bevisst på det at vi likevel kan klare å holde oss informerte på de viktige sakene. Derimot tror jeg det kan være farlig når det alltid er noen som faller utenfor og ikke får det med seg. Mange kan det også være for sent for fordi de er så inn i den ekstreme retningen at de ikke lenger er mottakelige for annen informasjon.

    Referanser:

    Eli Pariser, How new feed algorithms supercharge confirmation bias, publisert: 18.desember 2018.                                                          https://www.youtube.com/watch?v=prx9bxzns3g

    Adam Greenwood, Challenge The Echo Chamber, publisert: 8.april 2019 https://www.youtube.com/watch?v=UKyFL389qe8

    Jill Walker Rettberg, Et algoritmisk blikk, 2019

    https://www.idunn.no/nmt/2019/01/et_algoritmisk_blikk?fbclid=IwAR02BaDCHJOeDX5r-q5u5_3zQFEwHNtaOQ9y2F1vKPm5lCzYEnMeeFeW7sc

  • Kunstig intelligens,  Uncategorized

    Rask mote, miljøvennlig og lønnsomt?

    Plattformtjenesten Tise

    Tise er en plattform skapt av Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss (Finansavisen). Dette er hovedsakelig en app for kjøp og salg av brukte klær og utstyr. Selv om det finnes plattformer som finn.no vil jeg si det er stor kontrast på disse to likevel. Finn.no har litt av alt, mens Tise fokuserer på klær og miljø.

    Tise er en app som har gjort det enklere å shoppe billig brukt mote. Appen er designet sånn at den er mer attraktiv for den yngre generasjon. Det er fokus på design og mote samtidig som det er stort miljøfokus. Tise har blant annet tatt inn Jenny skavelan på teamet sitt. Ved å gjøre dette gjør de seg mer relevante for de yngre samtidig som at de tiltrekker seg mennesker som tiltrekkes av mote, klær og shopping (bærekraftig ungdom). Tise har utviklet flere ulike tjenester med tiden, blant annet et mobilabonnement og tise basics begge for å ta mer miljøvennlige valg. For dette innlegget velger jeg å avgrense til kun appen deres for kjøp og salg av klær.

    Hvem er målgruppen?

    Tise står for å kunne minske forbruket sitt uten at det skal gå utover stilen til vedkommende. De retter seg hovedsakelig mot kvinner i alderen 18 til 35 år. Appen lanserte de i 2014, og siden høsten 2016 har Jenny skavelan vært Creative Director. Planen med appen har vært at de skulle være like brukervennlige som det finn.no er, men like etisk og sosial som Instagram (bærekraftig ungdom).

    Senke kostnader for forbrukeren

    Konseptet til Tise gjør det mulig for mennesker som er glade i å shoppe og reduserer miljømiljøavtrykket sitt og samtidig redusere kostnader for egen del (Bærekraftig ungdom). Dette skjer ved at flere kjøper brukte klær. Ved å heller kjøpe brukte klær enn å kjøpe nye hele tiden slipper man bruk og kast mentaliteten. Det er typisk nå som mye handler om rask mote. Dette går ut på at man kjøper det nyeste av det nyeste alltid og kaster igjen når det ikke er i mote. Dette går sterkt utover miljøet samtidig som mange aktører blir tvunget til å holde prisene så lave som mulig som igjen resulterer i dårlig arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø for de som produserer klærne. Ved bruk av denne appen gjør Tise det enklere å kjøpe brukt av folk du ikke kjenner og kanskje bor langt unna. Appen gjør ganske enkelt Norge mindre for oss, plutselig kan vi kjøpe brukte klær av andre mennesker på tvers av landet. De har også begynt å samarbeide med Helthjem noe som gjør det ennå enklere for folk å kunne selge og kjøpe trygt.

    Gratis arkivbilde med afrikansk-amerikansk, anonym, ansiktsløs
    Bilde av cottonbro fra Pexels

    Ved å gå inn på appen får du et inntrykk av at det minner en del om Instagram. Du lager en egen profil som du kan dele biler av klærne du selger, samtidig som du kan følge andre og like og kommentere under bildene de legger ut av det de selger. Ved å trykke på utforsk kommer det opp masse foreslåtte bilder av ulike klær du kan scrolle deg gjennom.

    Leser du Tise sin pivacy policy som de fleste kun godkjenner uten å lese kan du se at de følger med på aktiviteten din inne på appen. De ser hva hver enkelt person trykker på, liker, lokasjonen din og mer (Tise pivacy policy). Ved å lese litt ser det ut til at Tise bruker en form for anbefalingsalgoritmer for å tilpasse det du ser. Anbefalingsalgoritmer brukes for å tilpasse innholdet i appen for hver enkelt person. Dette gjør at de fleste vil føle at innholdet i appen er mer relevant for dem og hvis Tise treffer riktig her vil det oftest føre til mer hyppig bruk av appen. De får også inn data om hvor ofte du er på appen. For eksempel, hvis du trykker deg inn på appen flere dager på rad vil du få opp et varsel med noe som «gratulerer du har vært innom X dager på rad». Ved å gi belønning eller en oppmuntrende melding vil dette gi brukeren mer lyst til å gå innom igjen for å holde på streaken.

    Tise har har fått mye oppmerksomhet de siste årene og mye av dette kommer nok av måten de retter seg mot kundegruppen sin. At de tilpasser innholdet sitt etter kunden og har mulighet til å skreddersy reklame for hver enkelt.

    Referanser:

    https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise?fbclid=IwAR25XsldilsCEdmxdz6Ee4bwnC_IFpTkAAdNCgR8bz4Rv9WXy80cfbC3Ogg

    https://tise.com/privacy

    https://finansavisen.no/lordag/gruenderintervjuet/2020/02/01/7492817/900.000-har-latt-seg-tise-av-gjenbruksappen