• Kunstig intelligens

    Kunstig intelligens

    Etter andre forelesning i faget har vi fått i oppgave å skrive om kunstig intelligens fra forelesningen. Arne Krokan var foreleser denne dagen. Han forteller om mange ulike måter kunstig intelligens kan brukes.

    Hva er kunstig intelligens?

    Kunstig intelligens går ut på ulike systemer som er bygget opp for å kunne utføre handlinger. Dette kan være digitale eller fysiske handlinger som baseres på behandling og tolkning av data. Dette er oftest data som lærer av seg selv uten et menneske til å konstant programmere. Et eksempel på dette kan være de elektriske bussene som kjører av seg selv. Om du var noe ute i Oslo denne sommeren eller lest avisen har du nok fått med deg de små selvkjørende bussene. Disse kjører rundt uten sjåfør og er programmert til en viss rute. De kjører rundt samme ruten og er programmert til å stoppe om det kommer mennesker, biler eller andre gjenstander i veien. Dette er en form for kunstig intelligens. Kunstig intelligens blir spesielt utviklet innen ulike typer gjenkjenninger, som for eksempel bilde- og talegjenkjenning.

    Maskinlæring

    Maskinlæring innenfor kunstig intelligens går ut på datasystemer som lærer. Et sånt system er bygget på den måten at det skal lære mens det jobber. Det er altså ikke lagt inn i programmeringen fra før, men maskinen skal lære selv ved prøving og feiling.

    Kunstig intelligens i det daglige

    Vi møter på kunstig intelligens ved flere anledninger i det dagligdagse. For eksempel er det mange bedrifter som har skaffet seg chatbotter. Disse er laget på kunstig intelligens og skapt for å kunne svare på spørsmålene kundene kommer med. Kunstig intelligens er noe som stadig er under utvikling. Selv om utviklingen innen dette feltet har kommet ekstremt langt så kommer alle de etiske spørsmålene i veien. For eksempel som Arne forklarte i forelesningen så har Apple denne ansiktsgjenkjenningen når du låser opp mobilen. Denne kan brukes til å se hvilke følelser brukeren med mobilen sitter med. Nettopp fordi den kunstige intelligensen er utviklet for å kunne se forskjell på de ulike følelsene fra hvordan de ulike musklene i ansiktet brukes. Så kommer de etiske spørsmålene. Når de sitter på all denne informasjonen, blir det da Apple sin jobb å gjøre noe med saken om brukeren har vært deprimert flere dager på rad eller i verste fall er suicidal.  Hva skulle eventuelt Apple gjort?

    Gratis arkivbilde med abstrakt, bevegelse, design

    Bilde av Kaique Rocha fra Pexels

    Helsetjeneste

    De siste årene har det blitt utviklet algoritmer som kan se forskjell på syke og friske føflekker. Selv om ikke dette nødvendigvis vil erstatte leger som ser på det kan det påvirke treffsikkerheten på avgjørelsene som blir tatt. Selv om en lege er utdannet i mange år for å bli lege kan også disse gjøre feil nettopp fordi vi er mennesker. Det er menneskelig å gjøre noen feil og det kan derfor være en god ide og å litt ekstra hjelp med avgjørelsene fra data som er lært opp til å se forskjellen. Det har også blitt jobbet med og utviklet data som kan se på røntgenbilder og fastslå om pasienten har lungebetennelse. Dette kan være svært vanskelig for å se fra et menneskelig perspektiv. Derfor vil det være svært effektivt å bruke denne typen data. Ved hjelp av kunstig intelligens kan man unngå at mange mennesker blir svært syke eller i verste fall dør av lungebetennelse ved å oppdage dette tidlig.

    Artikkel

    For denne ukens bloggoppgave skal jeg finne en artikkel om temaet og forklare litt om denne. Jeg har valgt meg ut en artikkel som heter «kunstig intelligens, smart eller skremmende?». Denne artikkelen handler om kunstig intelligens, at dataen kan lære av egne erfaringer samtidig som den kan lære å løse ulike komplekse problemstillinger i ulike miljøer. Ved bruk av kunstig intelligens kan man gjøre jobben for mange enklere og mer treffsikker. Som de skriver i artikkelen kan dette brukes i for eksempel den offentlige sektoren for å lettere oppdage svindel, feil og forutse behov samtidig tilpasse prosesser. Det kan derimot oppstå utfordringer med kunstig intelligens. Dette kan være hvis det er visse skjevheter eller små feil kan dette forplante seg videre. Dette kan i flere tilfeller være vanskelig å oppdage. Ved bruk av kunstig intelligens istedenfor mennesker med høyere utdanning, hva er da sikkerhets kravet. Trenger de en form for autorisasjon, hvem har da ansvaret?

    Ved mye bruk av kunstig intelligens og digitalisering kan dette både gi mange fordeler samtidig som det kan skade mange. All informasjonen disse dataene samler opp kan være svert nyttig, men samtidig ekstremt skadelig avhengig av hvilke personer som ender opp med å sitte med informasjonen.

    Referanser:

    https://teknologiradet.no/kunstig-intelligens-smart-eller-skremmende/

    https://www.krokan.com/arne/

    https://snl.no/kunstig_intelligens

  • Studieteknikk

    Hvordan lærer vi

    Første uken av semesteret nærmer seg slutt og jeg har fått i oppgave å skrive om noe som interesserer meg fra første forelesning. Temaet som gjorde mest inntrykk på meg var studieteknikk. Forfatter Marianne Haglia var det som hadde om dette temaet med oss.

    Studieteknikk

    Første forelesning i digital markedsføring 07.01.2020 fikk meg til å reflektere litt over hvordan vi faktisk lærer best. Hva er det jeg faktisk gjør for å lære meg faget. Personlig har jeg nok gått for den minst effektive metoden ved å lese faget om igjen og om igjen, samtidig som jeg håper at jeg kan klare å bruke det jeg har lest videre. Marianne Haglia forteller at dette har kommet frem som den minst effektive metoden. Hun kommer med tre eksempler som hun presenterer for oss. Jeg innser litt ut i forelesningen at jeg burde endre på hvordan jeg jobber for å lære. Marianne legger frem at de som husker best etter en forelesning er de som jobber med faget etterpå. Gjerne jobbe med faget rett etter forelesning fordi hjernen glemmer så fort. For å huske bedre burde man bruke det man har lært for å lage seg en bedre forståelse og ikke kun lytte til det som blir sagt. Marianne forklarte at man kunne gjøre dette på to ulike metoder. Den ene metoden for å huske bedre kan være å renskrive notatene fra forelesning om man allerede skriver på pc, eller hvis man skriver for hånd så kan man skrive det over til pc.

    Blogg

    I studiet digital markedsføring har vi fått i oppgave å skrive to blogginnlegg i uken. Innleggene skal handle om de forskjellige temaene vi har hatt i forelesning. Dette gjør at vi må jobbe med det vi akkurat lærte. Vi kan ikke kun sitte og lytte. Ved å kun lytte til en forelesning uten å jobbe med faget vil kun føre til at man glemmer alt relativt rett etter. Dette fører til mange bortkastede timer, når man heller kunne sittet å jobbet med faget effektivt i etterkant for å huske mer.  Selv har jeg allerede merket at det er lettere å huske hva forelesningene har gått ut på og lettere å forstå temaene når jeg må jobbe med dem. Jeg har god tro på at blogging som en del av studie vil være både lønnsomt og effektivt for læringen.

    Forelesninger og opptak

    Forelesninger og hvorvidt de burde tas opp har vært et godt diskutert tema lenge. Er det lønnsomt at studentene har tilgang til opptakene av forelesningen? Mange tenker ofte at det er en god ide for da kan man jo se forelesningen om igjen flere ganger når eksamen nærmer seg. spørsmålet ligger på om noen faktisk ser forelesningen igjen senere. Risikoen med å legge ut forelesninger er at mange hviler på at forelesningene ligger tilgjengelig, men ikke nødvendigvis bruker dem. Nå som covid-19 herjer så har man ikke mye annet valg, nesten all forelesning foregår over internett, og alle forelesninger blir lagt ut. Fordelene med å legge ut forelesninger er at man har mulighet til å kunne se de igjen når eksamen nærmer seg. Dette kan gjøre det lettere å friske opp gammel kunnskap samtidig. Hjernen vår lærer ved å koble ny kunnskap til gammel kunnskap. Ved å kunne gå frem og tilbake i forelesningene kan man få en bredere forståelse av helheten. Dagens omstendigheter gir en stor kontrast til det læringsmiljøet vi er vant med. Derfor vil det være vanskelig å vite konsekvensene av å legge ut forelesningene når vi ikke har vært i denne situasjonen tidligere.

    Konklusjon etter forelesning går på at blogging om temaer og godt arbeid med egne notater gir bedre forståelse for faget samtidig som det gjør at vi husker bedre. Jeg vil jeg tro at det å innføre blogging til flere studier ville gitt bedre resultater nettopp fordi det gjør at man husker bedre og lærer seg å bruke informasjonen man lærer.

    Referanser:

    https://www.krokan.com/arne/

    https://www.hagelia.no/

  • Studentlivet

    Livet som student under korona pandemien

    Da covid-19 kom til Norge

    Student livet ble for mange snudd på hodet da covid-19 kom til Norge. Forelesningssaler ble byttet ut med studenthybler og zoom forelesninger. Da den første pressekonferansen ble holdt satt jeg hjemme, spent på om jeg fortsatt fikk jobbe og ha inntekt, om jeg fikk dra på forelesninger og dra på biblioteket. Ved siden av studiene jobber jeg som frisør, og hjertet sankt i brystet mitt da beskjeden om at alle frisørsalonger måtte stenge på ubestemt tid dukket opp. Selv om dette betydde at jeg kom til å få mer tid til å konsentrere meg om studiene, kom tankene om en usikker bosituasjon og økonomi i veien. Tankene om en usikker fremtid stjal oppmerksomheten fra studiene og skapte en følelse av overveldelse over alt som skulle gjøres og tas hånd om.

    Det sosiale

    Det sosiale livet forsvant, samtidig som resten av samarbeidspartnere under studiet flyktet hjem til hjemstedene sine. Plutselig ble studiehverdagen en helt annen enn hva jeg ellers har vært vant med. Vanligvis i en normal studie hverdag ville jeg og andre studenter hatt mulighet til å diskutere og snakke mer sammen om de ulike temaene på skolen. Ved å absorbere andres ulike synspunkter på alle de forskjellige temaene, ble hverdagen på en måte mer spennende og ga en fordel for å forstå faget bedre. Å kun ha muligheten til å sitte i en liten leilighet for seg selv med alle fag alene, gjør det mye tøffere å jobbe med fagene, spesielt om man sitter fast. Det er selvfølgelig en mulighet å ringe eller sende meldinger til medstudenter, men det er langt ifra det samme som før. De fleste sitter gjerne i barndomshjemmene sine med foreldre som også har hjemmekontor. Dette vil fort gjøre at det blir mye vanskeligere å få tak i medstudenter for å diskutere og jobbe med temaer sammen. Derimot har jeg vært så heldig og jobbet med disiplin angående å studere hjemme tidligere. Motivasjonen for å komme seg ut av frisøryrket og inn på bachelor var så høy at jeg meldte meg opp på alle eksamener som skulle til for å få studiekompetanse eller ta påbygg som mange kaller det. Med en 100% stilling og 6 eksamener som ventet på meg på godt under 3 måneder måtte selvdisiplinen være høy. Jeg leste ved enhver anledning, på buss, tog, trikk, før og etter jobb og kom meg gjennom. Denne tiden er noe jeg stadig ser tilbake på for å få inspirasjon og huske på at så lenge man har motivasjonen og selvdisiplinen på plass kan man klare nesten hva som helst.

    Zoom

    Jeg er en av studentene som bor alene denne pandemien. Det har føltes veldig spesielt når jeg egentlig er en person som foretrekker å møte flere mennesker hver dag og spesielt ha muligheten til å diskutere pensum både for å huske bedre og fordi jeg synes temaene vi har er spennende. Dagene går mye på å bevege seg mellom senga, sofaen og pulten i ettromsleiligheten. Motivasjonen for å komme seg opp av senga og holde normale rutiner før en zoom undervisning har vært nærmest ikke-eksisterende. Å skulle bruke tid på å sminke seg og gjøre seg i stad kun for å sitte hjemme foran pc-skjermen er ikke veldig motiverende. Det føles som en stor unødvendighet å skulle bruke masse tid på hverdagsrutiner uten noen spesiell grunn. Derfor er det ekstremt for gjort å ende opp med å bare la pc-en ligge ved siden av sengen for så bare å slå den på når vekkeklokken ringer og det er tid for undervisning. Selv om man de fleste forstår at dette ikke er en gunstig studiesituasjon er det vanskelig å endre på spesielt når nattesøvnen er ikke-eksisterende.  

    Jobb og studie

    Jeg er har likevel vært utrolig heldig som har hatt muligheten til å jobbe mesteparten av tiden og har en sosial jobb. Det å kunne være sosial med flere forskjellige mennesker gir meg energi og motivasjon til å jobbe mer med skolen. En dag på jobb med masse sosial aktivitet og ulike synspunkter på hvordan verden er i dag, er det som gir meg motivasjon for å jobbe hardere. Dette gir meg motivasjon til å ta frem pc-en og jobbe så fort jeg kommer hjem, selv om dette gjerne er 20.00 på kvelden. Det beste med situasjonen som er nå er fleksibiliteten med skolen. Det å ha mulighet til å jobbe litt når som helst. Samtidig som man kan være nesten hvor som helst så lenge du har med deg pc-en din.

    Ulike synspunkter

    Det mest spennene med jobben min som frisør for øyeblikket er alle de ulike synspunktene på situasjonen om covid-19. Nesten alle sitter med en form for hjemmekontor eller hjemme studier. Selv har jeg møtt på mange lærere som forteller om en frustrerende situasjon fordi de sitter og foreleser for en skjerm hjemme uten respons fra elevene. Samtidig som mange studenter er like frustrerte over forelesningene fordi mange føler det ikke er gunstig av mange ulike grunner. Noen av grunnene kommer av at vi ikke slår på kameraet. Ingen ser hva vi som studenter gjør, det er ingen som får med seg om studentene følger med eller ikke. Mange setter bare på forelesningene og sover videre, rydder leiligheten, lager mat eller andre ting. Dette legger ikke grunn for en bra undervisning. samtidig som mange forteller at de finner det utrolig ubehagelig å skulle ha kameraet sitt påslått. Jeg tror det kommer mye av at det er uvant. Det er noe fleste av oss har gjort lite av tidligere. Det er noe som krever trening, spesielt når det er så mange andre elever som følger med.  Mange sitter og uroer seg for hvordan de ser ut og tenker at alle ser på dem. Det jeg har lært etter mange timer på treningssenter er at de aller fleste kun fokuserer på seg selv.

    Selv om denne perioden vil bli husket som slitsom og utfordrende, tror jeg vi alle har lært mye underveis, både om å motivere seg selv, å gjennomføre noe selv om det oppstår utfordringer, og at vi alle sammen har blitt veldig gode på å bruke elektroniske hjelpemidler.